Revidert statsbudsjett:
Bryter handlingsregelen: Bruker 419,6 milliarder kroner fra oljefondet – tilsvarende 4,2 prosent av fondets verdi.
Regjeringen vil bruke 174,4 milliarder oljekroner mer enn i fjor, framgår det av forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Årsaken til den dramatisk økte pengebruken er de økonomiske skadevirkningene koronakrisen har påført norsk økonomi.
Utsiktene for norsk økonomi er betydelig svekket. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 anslås BNP for Fastlands-Norge å falle med 4,0 prosent i år, men usikkerheten er stor, skriver Finansdepartementet i en melding om nøkkeltallene i budsjettforslaget.
Budsjettimpulsen – vekstbidraget til økonomien – for inneværende år anslås nå til 5,1 prosent. Det er betydelig høyere enn da budsjettet ble lagt fram i fjor høst.
Norge har nå den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år. Selv om ledighetstoppen trolig er passert, venter regjeringen at arbeidsledigheten skal øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i år.
Anslagene i revidert nasjonalbudsjett er dramatiske, og det er riktig av regjeringen å bruke store penger nå, sier sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland.
- Tallene forteller oss at vi er inne i en eksepsjonelt vanskelig periode for norske økonomi, og prognosene viser et dystert bilde. Samtidig kunne det vært verre, fordi dette er ikke blant de mest negative anslagene, sier Haugland til NTB.
Hun mener regjeringen gjør helt rett i å pøse på med oljepenger og gå høyt over handlingsregelen i år.
- Det er helt i tråd med handlingsregelen, man skal gå over 3 prosent i dårlige tider. Det er derfor det er viktig å holde igjen i gode tider, sier hun.
Departementet offentliggjorde de mest sentrale nøkkeltallene fra budsjett klokka 8 tirsdag morgen, mens hele budsjettforslaget først blir lagt fram klokka 10.45. Men bare ut fra den ekstraordinære pengebruken som følge av pandemien så langt, er det ingen tvil om at både størrelsen på, og innholdet i, revidert nasjonalbudsjett blir kraftig påvirket koronakrisen.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) kom ikke med konkrete tall da han var gjest på NRKs Politisk kvarter tirsdag morgen, men fastslo at «koronakrisen har kostet mye for mange» og at «det er mange som nå betaler en veldig høy pris».
Regjeringen har allerede brukt 140 milliarder kroner på økonomiske tiltak og 100 milliarder på lånegarantier. På toppen av dette kommer nye milliarder til kollektivtransport, Avinor, pakkereiseselskapene og kultur, idrett og frivillighet i revidert.
I tillegg svekkes 2020-budsjettet av 60 milliarder i tapte skatte- og avgiftsinntekter og økte utgifter i folketrygden, anslår Finansdepartementet.
Hvorvidt kommunene får nok hjelp til å håndtere sine ekstrautgifter under koronapandemien, tegner til å bli et av de store stridsområdene. Det er betydelig avvik mellom regjeringens anslag for kommunenes økonomiske tap som følge av koronakrisen og anslagene kommunenes interesseorganisasjon KS har kommet med.
- Det er altfor tidlig å si hvordan det vil utvikle seg. Men det er naturlig å anta at skatteinntektene blir lavere i 2021 enn det de var i 2019, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til NTB.
Regjeringen lover kommunene mellom 1,6 og 2 milliarder kroner mer å rutte med neste år, til tross for at skatteinntektene kan rase på grunn av koronakrisen, og fastslår at kommunene og fylkeskommunene vil ha en vekst i frie inntekter på mellom 2 og 2,4 milliarder kroner i 2021.
De frie inntektene til kommunene består av tilskudd fra staten og skatteinntekter.
6,5 milliarder kroner er alt utbetalt i krisehjelp, og kommunene vil få nyte godt av 2,2 milliarder kroner i lavere arbeidsgiveravgift. Samtidig får kollektivtrafikken nå totalt 2,5 milliarder i krisehjelp.
Det andre svaret fra regjeringen er at en betydelig lavere pris- og lønnsvekst enn antatt vil gi store besparelser for kommunene i kriseåret 2020.
- Det utgjør over 9 milliarder kroner, sa Astrup (H) til TV 2 mandag.
Sanner kan dessuten vise til at regjeringen i slutten av mai vil komme med en ny krisepakke for å skape økt aktivitet i økonomien, også i kommunene.
Anslag fra forslag til statsbudsjett for 2020 fra i fjor høst i parentes:
* Foreslått oljepengebruk i 2020 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 419,6 milliarder kroner (243,6). 174,4 milliarder kroner mer enn i 2019.
* Uttak i prosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 4,2 prosent (2,6)
* Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 5,1 (-0,2): Svært ekspansiv virkning.
* Vekst i offentlige utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for prisvekst og enkelte andre forhold): Anslås å vokse med 12,1 prosent i 2020 (0,8).
* Statens samlede utgifter (uten petroleumsvirksomheten): 1.588,8 milliarder kroner (1.414,6).
* Statens samlede inntekter (uten petroleumsvirksomheten): 1.109,2 milliarder kroner (1.173,5)
* Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2020: 10.260 milliarder kroner, en forventet økning på 173,8 milliarder kroner fra anslått kapital ved utgangen av 2019.
* Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer innebærer skatte- og avgiftslettelser på til sammen 9,9 milliarder kroner. 8,7 milliarder kroner vil påvirke årets budsjett (bokført), mens 9,9 milliarder kroner vil være den årlige effekten av endringene fra og med 2021-budsjettet (påløpt).
Regjeringen legger til grunn disse nøkkeltallene for norsk økonomi i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020. Anslag fra forslag til statsbudsjett 2020 i parentes.
* Sysselsetting: Ventet ned -1,0 prosent i 2020 (1,0)
* Ventet totale ledighetstall i 2020 (SSB/AKU): 5,1 prosent av arbeidsstyrken (3,4)
* Ventet registrerte ledighetstall i 2020 (Nav): 5,9 prosent av arbeidsstyrken (2,1 )
* Samlet verdiskaping i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Produksjonen av mengden varer og tjenester er ventet å falle med 4 prosent i 2020. (2,5)
* Samlet verdiskaping, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart (BNP): Produksjonen av mengden varer og tjenester er ventet å falle med 2 prosent i 2020. (3,8).
* Ventet vekst i BNP hos Norges handelspartnere: -6, 0 prosent.
* Veksten i privat konsum: Ventes å falle med -8,5 prosent (2,7)
* Veksten i offentlig konsum: Ventes å øke med 3,2 prosent (1,7)
* Årslønnsveksten: Ventes å øke med 1,5 prosent (3,6).
* Råoljepris: Ventet pris i snitt per fat i løpende priser neste år: 331 kroner (476 kroner)
* Prisstigning (KPI-konsumprisindeksen): Prisene ventes å øke med 1,1 prosent (1,9)