– Rivaliseringen mellom USA og Kina former alt

Ifølge Audun Kolstad Wiig, som er fagleder for geopolitisk risiko i DNB, er rivaliseringen mellom USA og Kina ikke bare bakteppet for dagens geopolitikk, i dagens klima er den en sentral driver for utviklingen. Og det gjør at Norge nå må navigere i et stadig mer fragmentert verdensbilde. 

– Rivaliseringen mellom Kina og USA har lenge hatt betydning for Europa, sier han, og peker helt tilbake til Barack Obamas «Pivot to Asia» i 2010.

Han understreker at konkurransen handler om langt mer enn teknologi og militær balanse.

Spenningene handler også om politiske styringsmodeller, forholdet mellom stat og næringsliv, og globale allianser. Samtidig har politiske krefter i USA opplevd at Kina utfordrer selve supermaktsposisjonen: Det ligger i supermakt-begrepets natur at det bare kan finnes én supermakt av gangen, sier han. 

USA skrur til mens Kina bygger global innflytelse

Wiig sier begge land bruker et bredt spekter av virkemidler for å sikre seg strategiske fordeler. 

– USA har i de siste presidentperiodene benyttet gradvis utvidede eksportkontroller og globale allianser for å begrense Kinas innflytelse. 

Samtidig er Kina langt fra passiv, forklarer han. 

– Gjennom en samordning av virkemidler som visker ut skillet mellom stat og næringsliv, har Kina bygget betydelig innflytelse globalt.

Belt and Road Initiative (verdens største program for infrastrukturfinansiering, som favner en rekke kontinenter), strategiske investeringer og økende kontroll over kritiske råvarer er viktige elementer i Kinas globale strategi. 

– Kinas kontroll over kritiske råvarer er en økende kilde til bekymring i Europa, og er også et viktig element i amerikansk sikkerhetspolitikk, sier han, og understreker at mange av disse råvarene ligger i hjertet av europeisk industri og teknologisk utvikling. 

Et nytt USA: – Ser primært mot egen hemisfære

Den sikkerhetspolitiske kursen i USA har endret seg mye med Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Den uttalte målsettingen i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi fra november 2025 er å sikre «den vestlige hemisfære». Wiig beskriver en strategi som kombinerer militær kontroll, sikring av handelsflaskehalser og ressurstilfang, og opprettholdelse av dollardominans.

Ifølge Wiig innebærer dette også klare grenser for hvor involvert andre stormakter får være: 

– Strategien er tydelig på at andre innflytelsesrike stater må holdes utenfor USAs sfære. Samtidig heter det i strategien at USA ikke kan tillate andre nasjoner å bli så dominerende at de kan true USAs interesser. Dette gir rom for å intervenere andre steder på kloden.

Han understreker at det primære målet er å begrense Kina på det amerikanske kontinentet, men også Russland nevnes eksplisitt.

– Samtidig er det krevende å vurdere hva som er den faktiske Kina-politikken fra den amerikanske administrasjonen for tiden, ettersom signalene spriker.

På den ene siden toner den nasjonale sikkerhetsstrategien ned beskrivelsen av Kina som en trussel mot USA. På den andre siden har administrasjonen truet Canada med høye tollmurer etter en avtale om økt canadisk import av kinesiske elbiler. I sikkerhetsstrategien heter det at Europa og andre partnere må «oppmuntres» til å innføre handelspolitiske virkemidler som bidrar til å vri Kinas økonomi i retning av hjemlig konsum. 

– Dette kan leses som forventning om å redusere båndene til Kina gjennom tollmurer og andre handelsbegrensende tiltak.

Europeisk uro: Handel, teknologi og sikkerhet flettes sammen

Denne amerikanske dreiningen får konsekvenser langt utover Washington. 

– Et USA som prioriterer å sikre egen sfære, er mindre opptatt av europeisk sikkerhet og allianser, forklarer Wiig og peker på at dette også påvirker Norges nærområder: 

– Når USAs sfære omfatter Grønland, har posisjoneringen direkte effekt på det transatlantiske forholdet, noe vi så i de skarpe reaksjonene etter trusler om militærmakt og tollmurer for å få kontroll på øya.

Utviklingen har effekt på de europeiske vurderingene rundt Kina. EU diskuterer grep som å utestenge kinesiske selskap fra mobilnettene, vedta krav om EU-innhold i industriproduksjon, og krav om teknologioverføring ved utenlandsinvesteringer til Europa. Samtidig ønsker Frankrike økte kinesiske investeringer i Europa, Storbritannia vil bedre forholdet til Beijing, mens tyske investeringer i Kina i fjor var de høyeste på fire år.

– Den generelle trenden er at sikkerhetspolitikk, handelspolitikk og industripolitikk knyttes sammen. I en urolig verden søker Europa søker å diversifisere partnerskap, påpeker Wiig, og legger til at det er uklart hvordan USA vil reagere dersom den europeiske tonen overfor Kina endres. 

Norges strategiske rolle: – Ressurser som alle vil ha

Wiig mener konsekvensene for Norge er mange og voksende. 

– I Norge finner vi en rekke naturressurser alle er opptatt av å sikre tilgang til. Samtidig knyttes flere politiske områder i EU sammen, også mot sikkerhetspolitikk, noe EØS-avtalen ikke er dimensjonert for. Dette påvirker Norge direkte. 

I tillegg spiller Norge en rolle i nordområdene. 

–Norge har en viktig rolle for sikkerheten i Arktis, sier han, og legger til at amerikanske strategiske prioriteringer gjør norske kapasiteter spesielt relevante. «Dette vil sannsynligvis vare i lang tid fremover.»

Kinas råvaredominans er en voksende risiko for Europa

Et av de mest alvorlige utviklingstrekkene er Kinas dominans innen kritiske råvarer og raffinering. 

– EU ser behovet for å diversifisere kritiske råvarer i langt større grad, sier Wiig og peker særlig på elektrifiseringen av Europa: Elektrifisering har en sikkerhetspolitisk dimensjon. Den gjør Europa mindre avhengig av importert energi, men mer avhengig av råvarer som kobber – et metall hvor gapet mellom tilbud og etterspørsel er økende. 

For Kina sitter på en dominerende posisjon, spesielt knyttet til tilbudet av raffinert kobber. 

– Dette gjør Europa sårbart dersom rivaliseringen mellom Kina og Vesten intensiveres. USA har allerede inkludert kobber på listen over kritiske råvarer, noe som gir landet rom for å bruke politiske virkemidler som toll for å utvikle egen raffineringskapasitet. 

Forsvar, romfart og råvareavhengighet

EUs utvikling innen forsvarsindustri og romøkonomi er helt avhengig av sjeldne jordarter – hvor Kina igjen står sentralt. 

– Kina bruker råvareposisjonen sin som geopolitisk brekkstang for politiske målsettinger, sier Wiig, og viser til at den europeiske forsvars- og sikkerhetsindustrien uttrykkelig har slått alarm: Sikker tilgang til slike råvarer er en forutsetning for å bygge autonome kapasiteter.

Samtidig øker også amerikanske ambisjoner i råvaresektoren da USA opptatt av å redusere sin egen avhengighet av Kina på feltet. 

– Et EU-finansiert organ har advart mot økende amerikansk aktivitet for å bygge dominans, sier han.

Europa svarer med nye mekanismer

EU har allerede vedtatt flere tiltak. «Critical Raw Materials Act» fra 2023 fastslår at Europa ikke skal være avhengig av ett enkelt land for mer enn 65 prosent av behovet. Nå følger EU-kommisjonen opp med ResourceEU for å bygge nye verdikjeder og sikre råvaretilgang.

Europa styrker også diplomatiske og økonomiske partnerskap. Diversifisering av ressurstilfang er tema i flere diplomatiske fremstøt fra Europa mot fra eksempelvis Sentral-Asia og Kongo. 

– Det er en bred mobilisering på tvers av kontinentet, sier faglederen for geopolitisk risiko i DNB.

Norge på kartet: Fensfeltet og mineralsamarbeid

Norges geologiske ressurser trekkes også inn i global råvarepolitikk. 

– Norge deltar i Minerals Security Partnership, som ledes av USA og EU. Norske myndigheter har nominert forekomster på Fensfeltet, og dette gir selskapene tilgang til både teknisk bistand og finansielle ordninger.

Han understreker at rivalisering øker betydningen av slike ressurser: 

– I et scenario med sterk rivalisering vil norske ressurser få økt oppmerksomhet, og økt strategisk betydning.

– Europa står ved et veiskille

Avslutningsvis sier Wiig at veien videre er usikker, men viktig. 

– Det finnes en rekke mulige scenarioer for utviklingen fremover, sier han. «Europa kan befinne seg i rivalisering med både Kina og tidligere nære partnere». 

Men én ting er klart: Stormaktrivaliseringen mellom USA og Kina vil definere geopolitikken i mange år framover – og Europa og Norge må tilpasse seg raskt.