Slik kan Norge bli et vekstland igjen

Dette innholdet er laget av DN Media Group for DNB

– Det er mye som går bra med Norge nå. Økonomien har vist seg robust i møte med rentehevinger og geopolitisk uro, og næringslivet – spesielt eksportnæringene – går bra, godt hjulpet av en svakere kronekurs.

Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB, åpner DNB-konferansen 2025. Hun sammenligner situasjonen i Norge med diskusjonene i EU der de for lengst har trykket på alarmknappen som følge av manglende vekst og produktivitet.

– I Norge derimot, står vi i en særstilling. Det er ingen som utløser alarmen her, sier hun, og forklarer det med at vi har penger på bok.

Budsjettene vil uansett kunne balanseres ved å tappe av sparepengene.

– Men som alle vet, er det ikke bærekraftig å leve av sparepenger.

– Om vi ikke tar grep for å øke veksten, risikerer vi å slå bein under samfunnet vi har i dag, sier Braathen.

EU-alarm

Når Braathen og analytikerkorpset i banken tar på seg litt lenger briller, ser de at vi er på vei mot samme tilstand som europeiske naboer lenger sør.

• Vi har svak vekst, og Perspektivmeldingen peker på at statens utgifter vil vokse mer enn inntektene fra 2030. Samtidig står Norge står overfor en særlig omstilling hvor det som har vært vår aller viktigste næring kommer til å bli mindre viktig i årene fremover
• Vi har en stadig eldre befolkning og et økende gap i sysselsettingsbehovet
• Vi har få av de største selskapene i Norden

Samtidig har lykkeindeksen falt jevnt over tid, spesielt blant unge, til tross for at de fleste fikk det litt bedre i fjor. I næringslivet tror kun 30 prosent av bedriftseiere i Norge på bedre vekst i 2025, når stort sett alle økonomer spår bedring.

– Det kan synes som om pessimismen får for mye plass. Vi må unngå at den blir en selvoppfyllende profeti, sier Braathen.

DNB-sjefen mener nøkkelen til økt vekst er økt konkurransekraft.

Tre veier til økt konkurransekraft

1. Dyrke kraften og mulighetene i norsk næringsliv
2. Skape effektive kapitalmarkeder
3. Investere i fremtidens kompetanse

Mer enn råvarer og billig strøm

En av veiene til økt vekst for Norge handler om å dyrke kraften og mulighetene i norsk næringsliv, ifølge Braathen.

Norge er kjent for å levere løsninger verden trenger. Vi har allerede mange sterke globale posisjoner, som vi kan bygge videre på, i tillegg til at vi har nye områder hvor Norge har bedre utgangspunkt enn mange tror.

– Vi snakker ofte om råvarer og billig kraft, men Norge er mye mer enn det, sier DNB-sjefen, og trekker fram teknologi, helse og fornybart som områder der vi kan skape selskaper som blir vekstvinnere.

Skal vi skape flere vekstselskaper, er vi imidlertid avhengig av den andre veien til økt konkurransekraft.

Effektive kapitalmarkeder

Tilgang til mer privat kapital er helt avgjørende for om norske selskaper skal klare å vokse til å bli regionale og globale vinnere. I en fersk rapport har DNB sett nærmere på alle faktorene som påvirker tilgangen til finansiering for norske bedrifter: Eierskapsmiljøene, finansieringskildene og vekst-suksessene – som potensielt kan fungere som reklameplakater for å tiltrekke seg flere internasjonale investorer.

Konklusjonen er at altfor mange av pilene for tiden peker nedover. Samtidig viser gjennomgåelsen at Norge har alle forutsetninger til å snu utviklingen.

Dersom vi igjen klarer å snu pilene i riktig retning og tiltrekke oss mer privat kapital, kan den tredje og siste veien til økt konkurransekraft bidra til at vi får full utnyttelse av fordelene.

Investere i fremtidens kompetanse

Humankapitalen er den største delen av nasjonalformuen vår, ikke naturressursene eller oljefondet. Når vi samtidig ser at det blir stadig færre i arbeidsstokken og flere i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet, er det nødvendig å forvalte også denne delen av nasjonalformuen på en enda bedre måte fremover, mener Braathen.

– Vi vet at vi trenger mer teknologikompetanse, men under halvparten av 7000 førstegangssøkere til IT-studier får plass, sier hun.

DNB-sjefen påpeker også at det ikke er et eneste norsk universitet på listen over de 100 beste i verden. Vi har så vidt en plass blant de ni beste i Norden. Samtidig har heller ikke store deler av næringslivet maktet å skape gjennomgående kulturer for livslang læring og omskolering i organisasjonene, i en tid hvor den teknologiske utviklingen er raskere enn noen gang.

– Klarer vi å tiltrekke oss og utvikle kritisk kompetanse, tror jeg at vi i fremtiden vil se tilbake på et Norge som klarte å omstille seg og utvikle løsninger som verden trenger.

Kloke valg

DNB-sjefen mener vi står i en brytningstid der vi trenger å bestemme oss om vi skal klare å håndtere omstillingen Norge står ovenfor. For å få til det, trenger vi vekst. Mer vekst enn vi har i dag.

– Historien er full av eksempler på at vi kan få det til hvis vi tar gode valg, sier Braathen.

Sju nøkkelanbefalinger for vekstlandet Norge:

1. Sette ned en bredt sammensatt kommisjon som legger faktagrunnlaget for Norges konkurransekraft i tiårene fremover, og som legger fram konkrete forslag til reformer og tiltak for å styrke norsk økonomi i møte med en mer ustabil og uforutsigbar verden.
2. Øke forutsigbarheten om fremtidige rammevilkår og øke tilliten i investormarkedet til at norsk økonomi er et godt sted å investere for privat kapital, slik at vi tiltrekker oss og mobiliserer mer kapital til vekst og omstillingen av Norge.
3. Legge bedre til rette for at norske selskaper kan investere mer i markedsrettet forskning og utdanning, og et tettere samarbeid mellom akademia, forskningsmiljøer, etablert næringsliv, investerings- og kapitalmiljøer.
4. Tenke økosystem rundt selskapsetablering, innovasjon, vekst og utvikling, herunder hvordan vi sikrer kapital, forskning og utvikling når norske selskaper skal vokse. Virkemiddelapparatet må være en del av et slikt økosystem.
5. Føre en næringspolitikk for finansnæringen som understøtter næringens eksport- og vekstpotensial og dermed finansnæringens mulighet til å understøtte det norske næringslivet.
6. Norge må ta del i diskusjonen om de felleseuropeiske løsningene, som utviklingen av kapitalmarkedsunionen og en eventuell Spare- og investeringsunion.
7. Føre en aktiv Europa-politikk som sikrer norske bedrifter markedstilgang og en tettere tilknytning til de europeiske markedene. En viktig del av dette er harmonisering av norsk og europeisk regelverk og en varig reduksjon i EØS-etterslepet.