Svindel får blomstre på sosiale medier:
Annenhver nordmann mener at teknologigigantene må bidra til å stoppe nettsvindel på flater de selv er ansvarlige for.
Det viser en fersk undersøkelse som Norstat har gjennomført for DNB.
Et stort flertall mener i tillegg at det virker som svindelannonser får spre seg fritt på sosiale medier – uten at teknologigigantene som eier plattformene/flatene, griper tilstrekkelig inn.
– Tallene tegner et tydelig bilde. Nesten halvparten av de spurte (47 prosent) peker på at teknologiselskaper som eier og driver plattformene der svindelen foregår, bør bære det viktigste ansvaret i kampen mot digital svindel, sier DNBs ekspert på svindelbekjempelse, Sebastian Takle.
Særlig sosiale medier vekker frustrasjon. Ifølge undersøkelsen mener hele 80 prosent at plattformer bør holdes ansvarlige for svindelannonser som publiseres hos dem. Dette samsvarer med en voksende oppfatning i befolkningen om at svindelinnhold ikke stoppes raskt nok, selv når det åpenbart bryter med reglene til plattformen, og er ulovlig.
Samtidig viser undersøkelsen at tilliten til innhold på sosiale medier er lav: 62 prosent oppgir at de stoler lite eller ikke i det hele tatt på det de ser i slike kanaler.
– Når et flertall av befolkningen ikke stoler på det de ser, er det et alvorlig faresignal, både for samfunnet og for selskapene selv. Det bør også være et tankekors for ekte annonsører og innholdsprodusenter, mener Takle.
Han er klar på at de store teknologiselskapene ikke gjør nok for å stoppe svindel, til tross for at de sitter på ressursene, verktøyene og dataene som kunne gjort det mulig.
– Dette er et problem vi har pekt på i lang tid, men det blir bare verre. Svindelannonser og nettbutikker som selger falske varer florerer. Svindelmetodene blir mer sofistikerte og utbredt, for eksempel ved bruk av kunstig intelligens. De store teknologigigantene sier at de tar problemet på alvor, men de gjør åpenbart ikke nok.
– Når de faktisk klarer å stoppe annet ulovlig innhold som for eksempel alkoholreklame, så skulle det være mulig å stoppe svindelannonser. 99 prosent av svindelannonsene som slipper igjennom deres svært hullete filter burde aldri vært publisert på disse plattformene, mener han.
Takle mener forretningsmodellen til plattformene – som i stor grad er basert på annonseinntekter – kan være en del av problemet. Også svindelinnhold genererer klikk og trafikk, og så lenge kontrollmekanismene ikke er strenge nok slipper slike annonser gjennom.
– Vårt inntrykk er at dette handler om prioriteringer. Teknologien for å stoppe mye av svindelen finnes, men den brukes ikke godt nok.
Undersøkelsen fra Norstat for DNB viser at folk flest ikke lenger ser på svindel som et individuelt problem, men som et systemansvar der de store eierne av nettjenestene må sitte i førersetet og ta ansvar.
– Banker og politi har fortsatt har viktige roller i å forebygge og etterforske, men det mest effektive tiltaket vil være å ta rotårsaken og stoppe svindelen der den oppstår, altså der de falske nettannonsene publiseres, sier Sebastian Takle.
– Når tilliten til sosiale medier svekkes, kan konsekvensene bli betydelige, både for brukerne og for de store eiernes egen legitimitet, mener Takle.
Han er sikker på at det er behov for strengere regulering av teknologiselskaper, både nasjonalt og internasjonalt.
– Jeg mener også at vi må ha en diskusjon på om de store selskapene som lar svindelannonser bli publisert, bør holdes økonomisk ansvarlig. Hadde vi akseptert at for eksempel Finn.no, TV2 eller norske aviser var gjennomsyret av svindelannonser, spør Takle.