Folk blir møtt med fordommer hver eneste dag

Fargerike juni har i år vært preget av demonstrasjoner verden rundt. På bakgrunn av dette har DNB Nyheter besøkt Interkulturelt Museum på Grønland, som i fjor mottok over én million kroner fra Sparebankstiftelsen DNB for å utvikle et undervisningsopplegg rundt fordommer.

Er fordommer medfødt?

-Det er naturlig at mennesker kategoriserer og setter ting i bås, men fordommene vi har er innlært. Vi bombarderes med holdninger gjennom alt fra familie og venner til skole og media, sier Anders Bettum fra Interkulturelt Museum i Oslo.

Utstillingen «Typisk dem» presenterer ulike perspektiver som ligger bak fordommer. Gjennom fargerike installasjoner får vi kjenne på følelser som stolthet, ydmykelse, hat og frykt. Bidragene i utstillingen kommer fra besøkende skoleelever. Prosjektet er drevet av førstekonservator Anders Bettum og kunstneren Thierry Geoffrey/Colonel.

- Folk blir møtt med fordommer hver eneste dag, og spesielt nå som det er Pride og demonstrasjoner verden rundt kjenner vi hvor aktuell utstillingen er. Det finnes rasisme i Norge også, sier Bettum.

- Ungdommene som besøker oss har mange historier å fortelle. Det kan være alt fra hvordan jenter føler de må se ut i samfunnet, til å skamme seg over legningen sin, til å bli stoppet av politiet fordi man har et spesifikt sett med egenskaper, sier Bettum. 

Mennesker settes i bås ut fra egenskapene man har

Bettum forklarer at gjennom trekk som hudfarge, hårfarge, høyde, kjønn og stil blir man ofte satt i bås. Vi ser på hverandre, og deler erfaringer.

- Du sier du har opplevd å bli tatt useriøst fordi du er en ung, blond, hvit kvinne. Hvordan vi er og ser ut skal ikke være en begrensning, sier Bettum.

- Et annet eksempel er tenåringene på Grønland som går med typiske ungdomsklær. Har du disse egenskapene må du regne med å bli stoppet av politiet månedlig – og sånt sliter på ungdommenes lojalitet. Det er ikke en god følelse å bli mistenkeliggjort uten grunn, fortsetter Bettum.

Er det mange som lever ut fordommene sine gjennom handlinger?

- Ja, absolutt. Det kan være så lite som en kald skulder eller en fleipete bemerkning. Blir man møtt med dette ofte nok, tærer det virkelig på en. Vi finner jo også mange nettroll på sosiale medier, sier Bettum.

Hvordan bør man reagere, hvis man ser eller opplever ting som er ugreit?

- Bruk stemmen. Løft det frem, konfronter det, og diskuter det. Det må ikke nødvendigvis være andres handlinger – det kan også være dine egne. Det er lov å endre mening, sier Bettum.

Bli bevisst på dine egne fordommer

Anders Bettum har sammen jobbet tett på ungdommer for å lære om deres opplevelser i hverdagen. I installasjonen «Ydmykelse» henger det flere lapper som som ungdommene har skrevet.

«Jeg er overvektig, og alle tror jeg sitter på sofaen hele dagen» står det på den ene. «Jeg er transe, men tør ikke si det til noen» står det på en annen.

Hvordan kan man bli mer åpen og endre gamle holdninger?

- Det er viktig å bli bevisst på sine egne fordommer og tørre å konfrontere dem. Snakk med nye mennesker og få nye impulser. Det gir et bredere perspektiv og hjelper oss å se nyansene, sier Bettum.

Undervisningsopplegget på Grønland har hatt stor pågang av skolebesøk det siste året, og er åpen for alle som ønsker å lære mer om fordommer, diskriminering og rasisme.

- Ofte leter vi etter et «men» når vi snakker om mennesker. Hvorfor skal vi finne noe negativt? Vi må bli flinkere til å lete etter det positive, avslutter Bettum.