– Vær obs på at DNB og andres navn ofte blir misbrukt

Avsenderen er ikke alltid den det ser ut som, så ta bruk tid på å sjekke nøye. Bedragernes mål er få tak informasjon som de kan bruke til å få tak i pengene dine. 

Oppgi derfor aldri BankID, passord eller koder! Fyll aldri inn slik informasjon i et skjema som du får opp ved å klikke på en lenke.

– Kun kriminelle vil be deg oppgi BankID-passord eller engangskode, for denne typen informasjon skal du ikke dele med noen. Banken eller andre seriøse bedrifter og instanser spør derfor aldri etter slikt, sier bedrageribekjemper og leder for Financial Cyber Crime Center i DNB, Sebastian C. Takle.

Takle er jevnlig ute i mediene og advarer mot denne typen svindel, såkalt phishing, fordi stadig flere utsettes for dette.

Bedragerne henvender seg ofte via telefon, e-post, SMS, WhatsApp eller Messenger. De benytter også falske annonser eller artikler hvor kjendiser tilsynelatende gir investeringsanbefalinger.

Ikke la deg lokke til å investere i gull og grønne skoger

Investeringsbedregerier blir stadig mer utbredt. Mange har tapt store summer etter å ha blitt lurt eller manipulert til å investere i «gull og grønne skoger».

Denne typen svindel starter gjerne med at du klikker på en lenke i en annonse eller artikkel hvor kjente personer tilsynelatende deler hvordan de har oppnådd svimlende avkastning på investeringene sine. Eller ved at «profesjonelle rådgivere» tar kontakt. Disse bedragerne fremstår som hyggelige og ekte og lokker med fantastiske investeringsmuligheter. Nettsiden de henviser til ser ekte ut, men viser seg å være forfalsket.

Relatert artikkel: Når drømmen om rikdom blir et mareritt

Tilsynelatende fra en venn 

Du må heller ikke la deg lure av at en person som du kjenner, «sender» deg en melding eller er nevnt i den. Eller av at meldingen kommer fra en du kjenner som «bare» har byttet telefonnummer. Eller at meldingen «ser ut» til å komme fra DNB eller en annen kjent bedrift. Telefonnummeret kan ofte ligne det ekte.

Mange har også opplevd å bli kontaktet på Messenger av en av sine kontakter med beskjed om at de har vunnet en gevinst, men må oppgi en kode som de får på SMS, og kortdetaljer. Oppgir du denne koden til de kriminelle kan de bruke den til å endre passord på Facebook og dermed ta over kontrollen på Facebook-kontoen din.

Skjedd noe med kontoen din? Neppe!

Det har også vært flere saker hvor svindlere ringer og utgir seg for å være politi. Svindlerne forfalsker nummeret de ringer fra, slik at det skal se ut som om det er fra politiet. Tilsynelatende ringer altså politiet og sier at det har skjedd noe med kontoen din, som de kan løse hvis du gir dem BankID-en din.

Jobbsøkere må ikke oppgi BankID

Og for en tid tilbake fikk flere jobbsøkere SMS – tilsynelatende fra DNB hvor de hadde søkt jobb – med påfølgende oppringning på telefon om at de måtte godkjenne med (les oppgi) BankID for å komme videre i prosessen. 

Mye er phishing

– Mye av det som er nevnt ovenfor er ulike former phishing. Det er en metode som svindlere bruker i ulike former for å få deg til å oppgi BankID og annen sensitiv informasjon som de kan misbruke. Svindlerne er rett og slett ute etter å få ta i pengene dine, sier Takle.

Han presiserer at ingen ekte firmaer eller etater – verken banken, politiet, mobiloperatører, BankID/Vipps eller andre – vil kontakte deg for å spørre om slik informasjon.

Vær også forberedt på dette: Hvis du ikke vil oppgi BankID eller engangspassord sender bedragerne ofte en forfalsket SMS som en bekreftelse på at henvendelsen er fra DNB (eller andre kjente bedrifter eller instanser) for å få deg til å ringe tilbake. Gjør du det, kommer du til bedrageren som igjen ber deg oppgi BankID-passord eller engangskode. 

– Hvis noen spør om noe rundt din BankID bør du umiddelbart legge på, råder bedragerieksperten.

Relatert artikkel: Eksplosiv økning i bedragerier mot personer og bedrifter

Mange treffes av denne typen svindel

Både kvinner og menn, unge og eldre, er utsatt.

– Phishing er den bedrageriformen hvor vi ser størst spredning i alder blant ofrene. Denne svindelen treffer mange, men svindlerne er kyniske og går ofte etter de svakeste, erfarer han.

Investeringssvindel er det også mye av. Der er svindelbeløpene gjerne større fordi disse bedrageriene ofte strekker seg ut i tid.

Ta kontakt med banken hvis du er usikker

Takle sier at det er lett å bli lurt fordi de kriminelle stadig blir flinkere og mer utspekulerte. Ved hjelp av ny teknologi forfalsker de bedre og skriver bedre norsk.

– Kjenn derfor alltid på om innholdet virker logisk og ta kontakt med banken på 915 04 800, eller den som tilsynelatende er avsender, hvis du er usikker. Ha som utgangspunkt at dette sannsynligvis er svindel, råder han.

Hvis meldingen faktisk kommer fra banken eller bedriften som den tilsynelatende er sendt fra, så skal du – istedenfor å bruke lenken du har fått tilsendt – kunne logge deg inn på bedriftens nettsted eller nettbank og finne den samme infoen der.

– Gjør heller det, foreslår han, for da reduserer du risikoen for å trykke på en lenke som fører deg til en falsk nettside.