Færre kjøper hytte, men prisene holder seg

Så langt i år har det vært en volumnedgang i tinglyste hyttesalg på 28,7 prosent, ifølge tall fra Prognosesenteret. 

– Størst er nedgangen i fjellhytte-segmentet, hvor det ble solgt 34,5 prosent færre hytter sammenlignet med tilsvarende periode i 2021, sier Tone Krange, hyttesjef i DNB Eiendom.

Hytteprisene har likevel holdt seg på et sterkt nivå, med en vekst i medianprisene på 13,3 prosent, som er nesten dobbel så høy prisvekst som i boligmarkedet ellers.

Krange understreker at det er store forskjeller i prisutviklingen mellom de ulike segmentene.

– Det er innlandshytter som har den kraftigste prisveksten så langt i år med en oppgang på 28,2 prosent. For fjellhyttene, utenom alpinområdene, sto prisene nærmest på stedet hvil med en vekst på 0,7 prosent. For hytter som ligger i eller i nærhet av alpinanleggene, var veksten på solide 6,3 prosent, sier Krange.

Krange mener utviklingen i fjellet har sin naturlige forklaring.

– Alpinområdene er attraktive og fortsatt veldig populære blant kjøpere, og folk er villige til å betale for totalopplevelsen de tilbyr. Det kan virke som fjellhyttemarkedet ellers er litt mettet etter rekordhøy aktivitet og sterk prisvekst i de to foregående årene.

Knapphet på sjøhytter

I motsetning til fjellhytter, er sjøhytter langt på vei et knapphetsgode, og i første halvår var volumnedgangen på 28,1 prosent.

– I snitt økte prisene med 7,1 prosent. Det er sterkt med tanke på at sjøhytteprisene i utgangspunktet ligger på et veldig høyt nivå. På Hvaler er eksempelvis medianprisen nå på 4 850 000,-, en økning på 3,2 prosent så langt i år.

– For de mest attraktive objektene er det stabilt høy betalingsvilje, men samtidig ser vi at kjøperne ikke er villige til å betale hva som helst for mindre attraktive objekter. Enkelte hytter som har blitt priset for høyt har blitt liggende usolgt gjennom sommeren, og det er nok en del selgere som har veldig høye prisforventninger som markedet ikke alltid er villige til å møte.

Ifølge tall fra Eiendomsverdi har halvparten av hyttene så langt i år blitt solgt under prisantydning, mens tilsvarende tall for samme periode i fjor var 44 prosent. Så langt i år har hyttene blitt solgt 0,8 prosent over prisantydning, mens tallet for samme periode i fjor var 2,4 prosent.  

– Det viser at temperaturen har roet seg noe i enkelte segment.  Samtidig har hyttene blitt solgt raskere i år enn i fjor, fra et snitt på 72 dager til 68 dager. Mest sannsynlig skyldes det at kjøperne har hatt mindre å velge mellom, sier Krange.

Hva skjer i hyttemarkedet framover?

Med økende boliglånsrenter, rekordhøye strømpriser og matvarer som stadig blir dyrere, forventes det nå en utflating hytteprisene og en nedgang i aktiviteten.

– Jeg tror vi er på vei tilbake til normalnivåene vi hadde før pandemien da hyttemarkedet tok helt av, sier Krange.

– Skal du selge nå, må du belage deg på at det sannsynligvis vil ta noe lengre tid enn det har gjort de to siste årene. Du kan nok heller ikke forvente at et tosifret antall interessenter på visning. Impuls-kjøperne er borte fra markedet, og salget av ferieboliger i utlandet, som Spania, har tatt seg opp i 2022.

– Det fremdeles nordmenn som ønsker seg hytte i Norge, men i motsetning til under pandemien finansieres nok hyttekjøpet i dag oftere med oppsparte midler. 

Mange ønsker å vite hva hytta er verdt

Ifølge Krange er det nå et økende antall som vurderer å selge hytte, og det er mange som tar kontakt for å sjekke hva hytta er verdt og ønsker rådgiving for planlegging av salg.

– Meglerne våre forteller at antall befaringer har tatt seg betydelig opp etter en rolig periode tidligere i år. Det er mange som planlegger salg fram mot høstferien, som normalt er starten på fjellhytte-sesongen. Det betyr at de som er på hyttejakt kan få veldig mye bra å velge mellom i tiden framover.

Krange tror derimot ikke at vi vil se et ras av «panikksalg» i det korte bildet.

– De fleste som kjøper hytte har et langsiktig perspektiv, og de fleste kjøper med oppsparte midler og er derfor heller ikke så utsatte for rentehevinger. Hvis økonomien er stram, tror jeg folk vil selge båt, campingvogn og bobil før de velger å selge hytta.

Hun er heller ikke bekymret for at kjøperne vil forsvinne.

– Nei, de er der i aller høyeste grad, men de er ikke like mange som under pandemien hvor plutselig «alle» skulle kjøpe. Markedet er mer tilbake til normalen, med moderat prisutvikling og lengre omsetningstid. Det blir færre interessenter på visning og roligere budrunder i den grad det blir budrunder. For de mest attraktive objektene vil det alltid være god interesse og betalingsvilje.