Slik deler dere boligen ved skilsmisse

Mange tror at de har krav på halvparten av boligens verdi når den selges ved skilsmisse. Slik er det ikke alltid.

TA HØYDE FOR DET UFORUTSETTE: – Selv om du har gode intensjoner og tro på forholdet, ta forholdsregler. Samlivsbrudd kan ramme alle, sier Sandmæl. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 12. jan 2024
Artikkelen er flere år gammel

– Får du ikke halvparten av boligen, blir det enda dyrere å skille seg, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

Avtal en samtale med en rådgiver i banken her

Antall separasjoner gikk ned i løpet av pandemien. Ifølge tall fra SSB på separasjoner, ble det inngått 9.100 separasjoner i Norge i 2021, færre enn på 40 år. Månedstall fra SSB de ti siste årene viser samtidig at oktober går igjen som måneden med desidert flest separasjoner, ifølge NRK.

– Mange samlivsbrudd skjer i tiden etter ferier eller høytider. Kanskje fordi mange har forventninger som ikke blir innfridd – og at det blir tungen på vektskåla, tror Sandmæl.

Til tross for nedgangen i separasjoner er det fortsatt mange som skiller seg. I 2021 gikk 18.000 par hver sin vei, ifølge SSB.

Ta forholdsregler – samlivsbrudd kan ramme alle

– Selv om du har de beste intensjoner og god tro på at forholdet skal vare, ta forholdsregler. For samlivsbrudd kan ramme alle, sier Sandmæl.

Hun oppfordrer samboere og ektepar til å gjøre akkurat det ved å dokumentere hva de har med seg inn i forholdet, kjøpe seg inn i boligen og til å skrive nødvendige avtaler og kontrakter.

Boligen skaper ofte konflikt

Det er ofte boligen som skaper mest hodebry ved en skilsmisse fordi få har satt seg inn i lover og regler for deling.

– Boligen er gjerne den største verdien ektefellene har. Derfor er den ofte roten til konflikt, erfarer Sandmæl. 

Felleseie betyr ikke at alt skal deles likt

Ifølge ekteskapsloven har ektefeller felleseie hvis ikke særeie er spesielt avtalt.  Det betyr at formuen skal deles mellom ektefellene hvis ekteskapet tar slutt. Men det betyr ikke nødvendigvis at formuen skal deles likt.

– Verdier som ektefellene har opparbeidet sammen mens de har vært gift, skal deles likt. Men verdier som du gikk inn med, kan du også ta med deg ut. Det er dette som kalles skjevdeling, forklarer Sandmæl.

Skjevdeling kan kreves for verdier du hadde med deg inn i ekteskapet og for det du har fått i arv og gave underveis i ekteskapet. 

HVEM KOMMER BEST UT? Felleseie betyr ikke nødvendigvis at alt skal deles likt. Foto: NTB scanpix

Mye kan holdes utenfor deling av boet

Loven sier at det du har med deg av verdier inn ekteskapet kan holdes utenfor delingen av felleseie ved skilsmisse. 

Eksempel på hvordan dele en bolig rettferdig:

  • Hvis Kari og Ola betalte 4 millioner kroner for boligen de bor i. Ola bidro med 750.000 kroner i egenkapital og Kari med 250.000. Resten er boliglån. Hver av dem er ansvarlig for like mye av dette lånet.
  • Nå en bolig skal deles teller lånte penger like mye som egenkapital.
  • Hvis verdien i dag blir vurdert til 6 millioner, eller de selger boligen for det, er det eierandelen som bør bestemme fordelingen av gevinsten. Det vil si summen av din egenkapital og boliglån delt på kjøpesummen.
  • I dette tilfellet eier altså Ola 56,3 prosent av boligen og Kari 43,8 prosent. Av gevinsten på 2 millioner kroner skal Ola da ha 1.120.000 kroner og Kari 875.000 kroner.

Les også: Huskeliste ved samlivsbrudd

Du må kunne dokumentere hva du hadde

Formuesandeler du ikke kan dokumentere som din eiendom ved ekteskapsinngåelse, skal i utgangspunktet og ifølge loven deles med en halvpart til hver når dere skilles. Du beholder det som du kan dokumentere var ditt før ekteskapet inklusive verdistigning. Men erfaring tilsier at det stilles strenge beviskrav til et slikt skjevdelingskrav.

Derfor kan det være lurt å vare på bankutskrifter og kjøpskontrakter fra før du giftet deg. Og å holde skjevdelingsmidlene helt atskilt, slik at det blir lettere å dokumentere hva som kan holdes utenfor delingen.

Hva er pengene blitt brukt til?

Ofte kan det være komplisert å vurdere hvor mye av den ene partens opprinnelige sparepenger (skjevdelingsmidler) som er i behold.

– Dersom pengene er blitt brukt til andre ting enn boligen, som for eksempel bil, innbo, forbruk eller ferier, kan det være nærmest umulig å regne seg tilbake til hva som er igjen, gjør Sandmæl oppmerksom på.

Hun oppfordrer alle samboere og ektefeller til å være bevisste på hva de bruker penger på.

– Sørg for at du kjøper deg inn i og betaler på det som stiger i verdi og ikke bare bruker penger på forbruk. 

Hun erfarer at det fortsatt ofte er slik at den ene, som regel mannen, betaler på huset, mens den andre betaler mat, interiør, klær og barnehageutgifter. 

– En slik fordeling kan sikkert fungere så lenge ektefellene bor sammen og er glade i hverandre, men når bruddet er et faktum vil kanskje den ene sitte igjen med alt av verdier og den andre ikke med noe , sier hun.

Rent juridisk er det slik at den som har betalt huset, eier huset.

Her har vi samlet alt du trenger å vite om samlivsbrudd

Vanlige konflikter ved deling av bolig

En av Sandmæls kjepphester er nettopp at du skal dokumentere hva du har brukt penger på.

– Har du for eksempel har brukt 250.000 kroner av dine sparepenger (skjevdelingsmidler) på nytt bad for 15 år siden, kan det være vanskelig å si hvor mye av det som er i behold i dag.

Slike situasjoner kan ofte føre til at partene ikke blir enige om hvordan oppgjøret skal gjennomføres.

For hvis du har brukt skjevdelingsmidler til å bygge på boligen tilbake i tid og kvadratmeterprisen har steget mye etter det; hvor mye er skjevdelingsmidlene verdt nå? Det er ikke lett å vite. 

Det enkle er ofte det beste

En mulighet er å bruke en krone for en krone-tankegang. Det vil si at du tar med deg ut like mye som du har brukt. Dette kan være en enkel og rettferdig løsning, selv om den ikke nødvendigvis er helt juridisk korrekt.

Et annet alternativ er å kontakte en autorisert megler som kan bistå dere med å komme i mål. Det vil sannsynligvis være mer effektivt, rimeligere og langt mindre konfliktskapende enn en dyr rettssak. 

Når den ene flytter ut

Ved skilsmisse er det relativt vanlig at den ene parten flytter ut mens den andre blir boende midlertidig i felles bolig. Heller ikke i disse tilfellene er det fritt for konflikter.

Den som flytter ut har krav på husleie fra den som blir boende, men det er ikke alle som blir enige hvor høy eller lav denne skal være. Den som flytter ut har kun krav på husleie fra det tidspunktet husleiekravet er satt fram. Sørg derfor for å sende et skriftlig krav på dette. 

Er det barn involvert kan det bli ekstra komplisert. Den som skal ha hovedomsorgen for barna kan argumentere for han/hun også bør overta boligen, da dette ofte vil være bra for barna, selv om økonomien ikke nødvendigvis tilsier at det er gjennomførbart.

Noen løser det ved at den ene blir boende i boligen til barna blir store, og at deler av skifteoppgjøret utsettes til barna har flyttet hjemmefra.

Dette betyr de ulike juridiske begrepene:
  • Felleseie: Innebærer at ektefellenes samlede formuer er felleseie og skal likeså ved skilsmisse, dersom annet ikke er avtalt.
  • Skjevdeling: Skjevdelingsmidler er de verdier ektefellene hadde med seg inn i ekteskapet, eller har mottatt som arv eller gave i løpet av ekteskapet. Ektefellene kan kreve at disse verdiene holdes utenfor delingen av felleseie ved skilsmisse.
  • Særeie: Særeie innebærer at det du eier eller senere erverver holdes utenfor delingen. Du kan på forhånd avtale særeie for hele eller deler av din formue.
  • Ektepakt: Dersom ektefellene skal gi hverandre større gaver, eller endre formuesordningen seg imellom fra hovedregelen om likedeling, vil slike disposisjoner kun være gyldige ved såkalt ektepakt. Vilkårene for å opprette en gyldig ektepakt er nærmere angitt i ekteskapsloven § 54.