Pensjon:

Bedre utsikter for pensjonsprofilene

Rask renteoppgang setter sitt preg på avkastningen i innskuddspensjonen.

MULIGHETER: – Markedsuroen kan legge grunnlaget for bedre avkastning framover, sier investeringssjef Roy Thore Larsen. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 2 min lesetid
Publisert 26. okt. 2022
Artikkelen er flere år gammel

– Vi står midt oppe i en perfekt storm i markedene, hvor aksjemarkedet og rentemarkedet faller samtidig. Det har bare skjedd tre ganger tidligere, samtidig kan det legge grunnlaget for bedre avkastning framover, sier Roy Thore Larsen.

Larsen er, sammen med Christine Koch Hatlebrekke, investeringssjef for pensjonsforvaltningen i DNB. Han forteller at forvaltningen er designet for å være faglig forankret og laget for å vare i mange tiår.

– Det kan være ubehagelig mens det står på, men DNB har rutiner som skal bidra til gode langsiktige resultater, forteller Larsen videre.

Trygge rentefond falt på overraskende sterk renteoppgang

2022 har vært et spesielt år i rentemarkedet. Globale obligasjonsfond har utviklet seg svakt, med tosifret negativ avkastning. I datahistorikken som er tilgjengelig for globale obligasjonsfond, som typisk strekker seg tilbake til 1990-tallet, er 2022 året med dårligst avkastning.

Les mer: Rente- og obligasjonsfond for nybegynnere

– I obligasjonsmarkedet er avkastningen i år unormalt svak, selv for investeringer av høy kredittkvalitet, sier Larsen.

Rentefond, også kalt obligasjonsfond, påvirkes av rentenivået. Gjennom året har rentenivået kommet uventet mye og raskt opp. Dette har drevet en stor nedgang i verdien av rentepapirene og dermed også gitt negativ avkastning i obligasjonsfond.

Utfordringen for rentemarkedene er at styringsrentene ble satt ned mot null i hele Vesten under koronapandemien, mens en sterkt påfølgende inflasjon har gjort at sentralbankene har sett seg nødt til å øke rentene betydelig på kort tid.

– Problemet med markedsuroen nå, når inflasjonen skyter opp, er at det ikke har vært noe sted vi kan gjemme oss, både obligasjonsmarkedet og aksjemarkedet falt samtidig, sier Larsen. 

Påvirker pensjonsprofilene

Pensjonsprofilene i DNB består typisk av en stor andel aksjer og ofte en mindre andel obligasjoner. Allokering mellom aktivaklassene er avhengig av pensjonssparerens risikopreferanser – altså hvor lang tid det er til pensjonsalder.

– Når utviklingen er unormalt svak i obligasjonsmarkedet samtidig som aksjemarkedene faller i verdi, slik som i 2022, da er dette perioder hvor pensjonsprofilene kan gjøre det svakere, sier Larsen.

– Samtidig har pensjonsprofilene i DNB klart seg godt sammenlignet med referanseindekser og andre pensjonstilbydere i Norge, forteller han videre. 

Pensjonsprofiler har nå bedre utsikter for avkastning

Pensjonsprofilenes utsikter for avkastning har bedret seg etter fall i aksjemarkedet, og ikke minst på grunn av normalisering av rentenivået. Med en betydelig høyere løpende rente i obligasjonsfondene, så blir den avkastningen du tjener hver dag på å eie fondene betydelig bedre.

– Reverseringen vi har sett i 2022 har ført til mye kortsiktig smerte, men den gir høyere avkastningsmuligheter for nye innskudd på sikt, sier Larsen. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.