Bidrar selskapene til et bedre miljø?

Aksjefondet DNB Miljøinvest har et navn som forplikter. Artikkel 9-fondet skal investere i selskaper som bidrar med løsningene på miljø- og klimautfordringene vi står ovenfor. Forvaltere, og i stadig større grad også alle som ønsker, kan få tak i informasjon om klimautslippene til selskapene i aksjefondene.

– Utfordringen er at analysen ofte blir for enkel, den viser kun de utslippene som selskapene er direkte bidragsyter til, og ikke hvilke utslippsbesparelser som kommer senere, det vi anser som mulighetssiden, sier Laura Natumi McTavish.

McTavish jobber som analytiker for DNB Miljøinvest. Tidligere jobbet hun som analytiker i teamet for ansvarlige investeringer. Hun viser til et konkret eksempel. Hvis et selskap produserer vindkraftverk så vil det gå med metaller, betong og annet i byggingen.

– Kraftverket vil produsere utslippsfri kraft i mange år, det at denne kraften kan fortrenge forurensende kraft er det som bidrar til lavere utslipp framover, sier McTavish.

Det blir dermed som en investering, du må betale med utslipp her og nå mot reduserte utslipp over livstiden til kraftverket. 

Mange grunner til å følge opp investeringene

Et aksjefond samler en udefinert gruppe investorer i et investorfellesskap. De fleste har et eller flere målsettinger med investeringene sine.

– Alle vil ha en god avkastning, det er viktig å levere resultater, sier McTavish.

Det er forvalternes oppgave å både vurdere de finansielle måltallene og gjøre en vurdering av selskapenes totale bidrag til klima- og miljø.

– Vi legger mye ressurser i å sørge for at selskapene vi investerer i bidrar til å levere løsningene på klima- og miljøutfordringene, sier McTavish.

Nylig har hun og teamet hennes laget en rapport som viser hvordan fondets selskaper bidrar til dette, blant annet ved å forsøke å kvantifisere hvor store utslippsbesparelser selskapenes produkter og tjenester bidrar med.

– Resultatet viser at DNB Miljøinvest sannsynligvis unnlater mer utslipp enn den slipper ut, sier McTavish. 

Kompliserte produktporteføljer

Hun peker på at enkelte selskaper med særlig komplisert produktportefølje er ekskludert fra disse vurderingene, og at noen selskaper er ikke godt egnet for denne type analyse, blant annet lysleverandøren Signify.

–Dette viser at måltallet «mulige unnlatte utslipp» er ikke perfekt, og da er kanskje andre analyser viktigere i vurderingen om selskapet bidrar til et bedre miljø. Totalvurderingen om et selskap bidrar til utslippsbesparelse er ofte veldig sammensatt, sier McTavish.

– I tillegg er det viktig å følge opp andre forhold. Selv om vi investerer i selskaper som muliggjør utslippsbesparelser gjennom produktene og tjenestene de leverer, så har de likevel et ansvar for å redusere sine egne utslipp. Derfor har vi forpliktet oss til å ha dialog med minst 80 prosent av porteføljen på netto nullutslippsmål basert på vitenskapelige metoder, sier McTavish.

– Vi har nå levert på målet vårt for 2022, og lært mye nyttig om hvordan selskapene jobber for å redusere sine utslipp, hvordan de drives av bærekraft, og bruker dette til å skape verdi for alle interessenter. Det er varierende kvalitet på målene, og derfor er det utviklet et rammeverk som benyttes til å vurdere kvaliteten av målsettinger, og fremgang over tid, forteller McTavish.

Fra klimatoppmøtet i Egypt (COP27) vet vi at nasjonale bidrag til Parisavtalen viser at vi ligger an til en implisitt temperaturøkning på 2,5 grader, omtrent samme nivået som etter fjorårets klimatoppmøte. Det er derfor en økende forståelse for nødvendigheten av at selskapene bidrar til å holde 1,5 gradersmålet aktuelt.

– Det er viktig at vi får en rask overgang til lavutslippssamfunnet, og privatsektoren har viktig rolle å spille sammen med innsats fra offentlig sektor, avslutter McTavish.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.