Valutamarkedet er annerledes enn de fleste andre markeder. I aksjemarkedet bytter du penger mot aksjer, som er en eierandel i en virksomhet. I valutamarkedet bytter du dollar mot eksempelvis kroner. Om bytteforholdet endres, endres verdien på en av valutaene eller begge. For å vite hvilken komponent som flytter seg, må vi se på bytteforholdet mot enten et handelsvektet gjennomsnitt, eller se det i sammenheng med andre relevante valutakryss.

– Debatten om dollarens posisjon blusser alltid opp når geopolitikken er urolig, starter Lars-Erik Aas som jobber som investeringsstrateg i DNB Wealth Management Investment Office.

Gjennom historien har reservevalutaen endret seg, og dollaren avløste eksempelvis britiske pund. I podkasten Utbytte snakker Aas og Marius Brun Haugen om nettopp dollarens rolle i verdensøkonomien. I dagens verden har amerikanske dollar status som reservevaluta, noe som åpenbart gir USA privilegier. 

Les mer i markedsinnsikten fra DNB Wealth Management Investment Office.

Tilbake til gjennomsnittet

Selv om dollaren har svekket seg mot et handelsvektet gjennomsnitt av valutaer, har den ikke blitt billig.

– Dollaren er tilbake på det som ar vært gjennomsnittet de siste 48 årene. Det tyder på en normalisering etter sterke år, sier Aas.

Dollaren har med andre ord både vært billigere og dyrere målt mot andre valuta enn det den er nå. Aas forklarer også at dollar, fordi den er så likvid, fungerer som en transittvaluta.

– Hvis du for eksempel skal veksle fra norske kroner til svenske, kan det være billigere og raskere å veksle via amerikanske dollar. Det betyr at du veksler norske kroner til dollar og fra dollar til svenske kroner, sier Aas.

Når vi gjør transaksjoner i markedene, er det gjerne to ulike kostnader som kan komme på. Rene gebyrer, slik som kurtasje, og implisitte kostnader, slik som forskjell mellom kjøper- og selger-kurs, ofte kalt spread. Med lavere likviditet kan begge deler bli høyere.

Dominerer i global handel

– 88 prosent av all handel i verden foregår i amerikanske dollar. Det forteller hvor integrert dollaren er i det globale finansielle systemet, sier Aas.

Han utdyper at omtrent all handel i Amerika, både nord og sør, skjer i dollar, og dollaren er sentral både i Asia og Midtøsten.

– Unntaket er Europa, hvor euro brukes mye. Årsaken er at landene handler mye seg imellom og da bruker de den felleseuropeiske valutaen, sier Aas. 

60 prosent av all utenlandsgjeld er denominert i dollar

– 60 prosent av all gjeld som tas opp i fremmed valuta, altså som utenlandsgjeld, tas opp i dollar, forteller Aas.

I tillegg er amerikanske statsobligasjoner også det største og mest likvide markedet som finnes.

– Investorer over hele verden vet at de kan kjøpe og selge amerikansk statsgjeld når som helst, noe som skaper enorm tillit. USA er verdens største økonomi, og all statsgjeld er utstedt i dollar. Det er en kombinasjon få andre land kan matche, sier Aas.

Hele 76 prosent av amerikansk statsgjeld eies av amerikanere selv, gjennom pensjonsfond, fond og offentlige ordninger.

– Det betyr at dersom noe dramatisk skulle skje i dette markedet, så er det amerikanerne som påvirkes i størst grad, sier Aas.

Når noe er så integrert, skaper det en gjensidig avhengighet.

– Det at så mange bruker dollaren gjør det vanskeligere å bytte system. Det er nettverkseffekten i praksis. Flest bruker dollaren fordi den er mest likvid, dollaren er mest likvid fordi flest bruker valutaen, sier Aas.

Han peker på at det må da skje en koordinert overgang til et annet system. Det er vanskelig i de fleste tilfeller, og det er ikke særlig realistisk i en fraksjonert geopolitisk situasjon slik vi ser nå. Selv om det ikke er realistisk akkurat nå, så har det jo skjedd noen ganger opp igjennom historien.

Hva med tilliten til rettssikkerhet?

– Tilliten til amerikanske institusjoner, slik som eksempelvis rettsvesenet og sentralbankene, har vært en av de grunnleggende årsakene til dollarens posisjon. Selv om det er tidvis politisk støy rundt president Trump, er det fortsatt vår vurdering at systemet i USA står sterkt.

Han peker på at prosesser, kontrollmekanismer og historisk stabilitet fortsatt underbygger en global trygghet. Akkurat nå mangler det også reelle alternativer til dollaren.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.