– Det er de tilpasningsdyktige som overlever

Første halvår har vært noe ruglete for den globale finanssektoren som er noe ned målt i norske kroner, mens det brede globale markedet har blitt løftet av investeringer relatert til kunstig intelligens. Utbyggingen vil kreve ulike former for finansiering og bidra til høy aktivitet på tvers av finanssektoren. KI har gitt investeringsbankene fulle ordrebøker.

Knut Bakkemyr og Kjell Morten Hjørnevik forvalter DNB Finans, et fond som investerer i banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner globalt. Tirsdag 16. juni forklarte de hva som skjer innenfor deres sektor.

Investeringsbankene skaffer penger

Teknologiselskapene bruker nå kolossale beløp på å bygge infrastrukturen til kunstig intelligens. Den forventede investeringsveksten fra de store amerikanske ‘hyperscalerne’ økte fra drøyt 30 prosent ved inngangen av året til over 80 prosent nå.

– Det er investeringsbankene som tjener mest på KI-investeringsbølgen innenfor sektoren, sier Bakkemyr.

Poenget er at selv solide teknologiselskaper med god kontantstrøm må hente kapital når investeringene blir store nok. Alphabet henter 85 milliarder dollar i egenkapital. Meta vurderer angivelig også å hente egenkapital i markedet. Og for å hente kapital så trengs det investeringsbanker, uavhengig av om det er innhenting i obligasjonsmarkedet, egenkapitalmarkedet eller ved børsintroduksjoner.

– Nå har SpaceX blitt børsnotert, og det er en forventning om at både Anthropic og OpenAI skal på børs, sier Bakkemyr.

Fondet har hatt en overvekt mot banker med stor investeringsbankvirksomhet en god stund, nettopp fordi aktiviteten i kapitalmarkedene lå svært lavt etter boomen i 2021 og 2022. Den normaliseringen er nå i full gang, og KI-investeringsbølgen har gjort den enda sterkere enn det de så for seg.

Darwin hadde et poeng

Ikke alle finansselskaper vil vinne dette løpet. Kjell Morten Hjørnevik henter fram et sitat fra evolusjonsteorien når han skal beskrive hva som skiller vinnerne fra taperne når kunstig intelligens og ny teknologi brer om seg.

– Det er ikke den sterkeste som overlever, og heller ikke den mest intelligente, men den som er mest tilpasningsdyktig til endringer, sier Hjørnevik.

Kjennetegnene på de selskapene han tror vil komme godt ut, er skala, store datamengder og sterk teknologikapasitet. I tillegg hjelper det å ha forretningsmodeller som enten tjener penger direkte på KI-investeringsbølgen, eller som kan bruke KI til å kutte kostnader og bli mer effektive.

Et argument som dukker opp, er at den gamle teknologigjelden, altså alle de utdaterte systemene mange selskaper fortsatt henger fast i, kan bli enklere å håndtere med KI. Overgangen fra programmeringsspråket Cobol til moderne systemer er nå mye enklere å gjennomføre enn det var for noen år siden.

– Det som er viktig, er at selskapet er villig til å lære og tilegne deg kunnskap og bruke den til å implementere ny teknologi. De som er litt framoverlente og følger med, tror vi kommer til å være vinnerne, sier Hjørnevik.

Han minner oss om at banker og finansselskaper ofte er raske med å ta i bruk ny teknologi.

DNB Finans eier også noen selskaper som ikke er tradisjonelle banker i det hele tatt. Et eksempel er brasilianske Nubank, som startet fra bunnen av med moderne systemer og har tatt en betydelig markedsposisjon i Brasil. Nå ekspanderer de i Mexico og i begrenset omfang i USA.

Freden som kan snu stemningen

Midtøsten-uroen har vært en konstant bakgrunnsstøy i finansmarkedene det siste året. Nå ser det ut til at en fredsavtale mellom USA og Iran kan signeres i Sveits 19. juni.

– Det vil ta bort en stor makroøkonomisk risiko. Det vil bidra til redusert usikkerhet rundt energipriser og sannsynligvis inflasjon, og det demper presset på at sentralbankene skal sette opp rentene, sier Kjell Morten Hjørnevik.

Lavere energipriser er særlig gunstig for Europa og for konjunkturfølsomme selskaper, inkludert europeiske banker. Det har vi allerede sett tegn til de siste dagene. Hjørnevik understreker at mye fortsatt skal avklares, men at retningen er positiv.

Tre grunner til å beholde sektoren

Etter mange år med sterk avkastning er det naturlig å spørre om det gode løpet er over. Knut Bakkemyr svarer med tre strukturelle drivere han mener fortsatt er intakte.

Den første er normaliserte renter. Etter finanskrisen i 2008 hadde vi nullrenter og til og med negative renter i Europa i mange år. Det var tungt for bankene og forsikringsselskapene. Det er omvendt nå. Finanssektoren er den eneste sektoren som faktisk tjener på høyere renter.

Den andre er regulering. Det har vært et veldig sterkt regulatorisk press mot sektoren siden finanskrisen. Men nå erkjenner politikere og regulatorer at pendelen har svingt for langt i én retning, og at finanssektoren faktisk må fungere for å drive veksten i økonomien. Det betyr potensiell medvind framover.

Den tredje er verdsettelse. Bakkemyr mener sektoren er attraktivt priset mot det brede markedet, at inntjeningskraften er god og ikke riktig vurdert av markedet, og at god direkteavkastning gjennom utbytte og tilbakekjøp av egne aksjer støttes av solide balanser.

– De tre strukturelle driverne er der fortsatt, og de vil hjelpe sektoren framover, sier han.

Kjell Morten Hjørnevik legger til at verken konsumenter eller bedrifter er høyt belånt, og at utlånsvekst snarere ventes å tilta enn å bremse.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.