DNB Markets morgenrapport 17. november:

Enda høyere gasspriser i Europa

Som om ikke utfordringene i det europeiske kraftmarkedet var store nok fra før.

ENDA HØYERE: Som om ikke utfordringene i det europeiske kraftmarkedet var store nok fra før. Foto: NTB
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 17. nov. 2021
Artikkelen er flere år gammel

I går kom nyheten om at tyske myndigheter setter arbeidet med godkjenningen av Nord Stream 2-rørledningen på vent. Russiske Gazprom står bak rørledningen, og årsaken til pausen skal være at selskapsstrukturen i prosjektet ikke er i henhold til tysk lovgivning. Nyheten ga et betydelig løft i europeiske gasspriser i går, gass med levering i Nederland om 1 måned steg med 17 prosent og med levering i Storbritannia steg med 15 prosent.

Spekulasjoner om stormaktspolitikk i gassmarkedet. En viktig årsak til energikrisen i Europa for øyeblikket er de lave lagrene av gass. Gassforbruket er i stor grad knyttet til elektrisitetsproduksjon, dermed er lagrene spesielt lave sett i lys av at vi nå er på vei inn i vintersesongen. Kritikken mot Russland har gått på at man bruker lave gasslagre som brekkstang nettopp i godkjenningen av Nord Stream 2. Kritikerne vil påpeke at tyskerne gjør seg enda mer avhengig av russisk gass, andre vil si dagens situasjon viser at man allerede er det. Transittland for dagens rørledninger frykter at Nor Stream 2 vil bidra til at inntektene deres avtar, og forsøker å overtale en nyvalgt tysk regjering til å stille strengere krav til Russland ifm. Nord Stream 2. Flere ser russernes oppbygging av militære styrker på grensen mot Ukraina som et ledd i presse Ukraina til taushet.

Russland åpner ikke kranene som lovet. I slutten av oktober annonserte Putin at Gazprom skulle begynne å øke selskapets gasslagre i Europa i starten av inneværende uke. Da skulle nemlig de innenlandske lagrene være fylt opp. Men så langt har det vært lite tegn til at dette har skjedd, og i mandagens auksjon av rørledningskapasitet for desember økte ikke Gazprom sin andel av kapasiteten. Skal Russland nå øke sine gasslagre, må de betale en høyere fraktpris for denne i de daglige auksjonene av rørledningskapasitet.

Britisk arbeidsmarked peker mot renteheving i desember. Dagens tall for britisk inflasjon er ventet å vise at samlet inflasjon steg fra 3,1 prosent i september til 3,9 prosent i oktober. Det er det høyeste nivået på et tiår. Fortsatt høye gasspriser og flaskehalser i produksjonen vil trolig løfte inflasjonen også i månedene fremover, og Bank of England tror inflasjonen når en topp nær 5 prosent neste vår. Minst like viktig for vurderingen av pengepolitikken fremover er imidlertid arbeidsmarkedet, særlig ettersom de midlertidige tiltakene løp ut i september. Gårsdagens tall viste at sysselsettingen steg videre samtidig som antall som søkte ledighetstrygd avtok, og det kan tyde på at det ikke er altfor mange som mistet jobben etter at myndighetene avsluttet ordningen med lønnstilskudd. Riktignok avtok lønnsveksten noe i september, men det skyldes delvis sammensetningseffekter (at særlig lavinntektsgrupper mistet jobben under pandemien har løftet lønnsveksten kunstig, dette er i ferd med å reverseres nå). Selv om vi får enda et sett med arbeidsmarkedstall før neste rentemøte i Bank of England i desember, virker arbeidsmarkedet så langt å være sterkt nok til at styringsrenten blir satt opp med 15 basispunkter til 0,25 prosent.

Sterke amerikanske nøkkeltall var viktige bidragsytere til oppgangen på Wall Street i går. Detaljomsetningen overrasket positivt, men den sterkeste oppgangen siden mars og peker i retning av solid vekst i konsumet i fjerde kvartal, til tross for stigende smittetall. I industrien steg produksjonen mer enn ventet, noe som dels skyldes gjenåpning etter orkanen Ida og dels noe bedre tilgang på halvledere (semi-conductors) hvilket har gjort at bilproduksjonen har gjenopptas enkelte steder. Sist, så er boligbyggerne mer optimistiske enn på en stund, etter at høye materialkostnader, leveringsproblemer og mangel på kvalifisert arbeidskraft har dempet aktiviteten en periode.

Sterke arbeidsmarkedstall, skyhøy inflasjon og andre sterke aktivitetsindikatorer betyr at det er spennende å høre hva FOMCs medlemmer mener om utviklingen. I dag skal flere av de regionale Fed-sjefene holde taler, og deres tolkning av de siste ukers nøkkeltall vil absolutt være interessant. Så sa dessuten president Biden at han ville annonsere hvem som blir Fed-sjef etter at Powells periode ender i februar.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Sterkere vekst i detaljhandelen, industriproduksjonen og boligmarkedet enn ventet løftet sammen med positive selskapsoppdateringer det amerikanske aksjemarkedet i går. Som konsekvens steg imidlertid også bekymringer for inflasjonen og dermed for raskere mottiltak fra sentralbanken. Dette dempet oppgangen. Dow endte opp 0.4 %, S&P500 opp 0.4 % og Nasdaq opp 0.8 %. Volumet på de tre hovedindeksene kom inn på 91-109% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen var ned med 0.7 % til 16.4 punkter. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i morgentimene 1.64 %, opp 4 basispunkter i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går.

I de asiatiske markedene ser det så langt i dag ut til at frykten for stigende inflasjon og raskere renteøkninger har overtaket på stemningen blant investorene. I Japan er Nikkei kort før stengetid ned 0.3 %, og med en riktignok mer blandet utvikling er de viktigste kinesiske indeksene ned inntil 0.6 %. Med renteutsikter og sentralbankpolitikk tilbake på toppen av agendaen vil oppmerksomheten i markedene i dag være rettet mot avgjørelsen knyttet til en eventuell endring i hvem som er amerikansk sentralbanksjef fra februar neste år. President Biden skal ha annonsert en avklaring i løpet av denne uken. Mens vi venter får vi i løpet av formiddagen i dag nye KPI-tall for Eurosonen. Prisveksten ventes å ha akselerert fra 3.4 % i september til 4.1 % for oktober.             

Mens presset for å bruke av strategiske oljereserver fortsatt holdes opp både i USA og nå også i Kina indikerte gårsdagens midlertidige amerikanske lageroppdatering en økning i råoljebeholdningene på 0.7 mill. fat. Kombinert med en styrket USD-kurs skjøv dette WTI-prisen i USA i går ned med USD 0.21 pr. fat til USD 80.75 pr. fat. Prisen har i morgentimene kommet ned på USD 79.91 pr. fat. Brent ligger samtidig på USD 81.54 pr. fat, og er med det ned USD 1.30 pr. fat i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.      

Tegningsperioden for emisjonen i Edda Wind startet i går og varer fram til 24. november kl. 12.00. Edda Wind eier og drifter fartøyer som er spesialdesignet til serviceoperasjoner for konstruksjon og drift av havvindturbiner. DNB Markets bistår selskapet i forbindelse med gjennomføringen av emisjonen, samt med rådgiving i forbindelse med børsnoteringen. Mer informasjon om emisjonen finner du her.

Finske Wärtsila har blant annet som målsetting å hjelpe verden med det grønne skiftet og planene for hvordan de skal gjøre dette venter vi å høre mer om i forbindelse med selskapets kapitalmarkedsdag i morgen. Kundenes behov for å oppgradere sine respektive flåter med mer miljøvennlig fremdriftsmaskineri kombinert med et generelt stigende globalt behov for energilagring bør etter vårt syn legge til rette for en mer positiv utvikling i ordreinngang, omsetning og inntjening de neste årene enn det vi har sett for selskapet i perioden fra 2018 og fram til i dag. Selv om kapitalmarkedsdagen blir den nye ledelsens første anledning til presentere en langsiktig målsetting venter vi imidlertid at de vil gjenta guidingen når det gjelder høy etterspørselsvekst i Q4 samt planene om å løfte EBIT-marginen fra dagens nivå på 7-8% til på sikt 10-14%. Kursen stengte i går på EUR 13.70 pr. aksje og vi løftet mandag denne uken anbefalingen fra Hold til Kjøp med et kursmål på EUR 17 pr. aksje.