Fond og sparing:
– Styrket krone mot dollaren har gitt motvind for norske fondssparere, sier Behnaz Ganji.
Ved inngangen til 2025 kostet hver amerikanske dollar 11,35 kroner, mens 9. mars 2026 måtte vi ut med 9,65 kroner. Med andre ord har dollaren svekket seg med omtrent 15 prosent. I samme periode har et globalt indeksfond steget 1,5 prosent i kroner, mens målt i amerikanske dollar er indeksen opp 16,7 prosent.
– Valuta er et av de mest likvide og mye handlede verdipapirene i verden. Det er ikke godt å si hva som skjer framover, særlig med en amerikansk president som fortsetter å være uforutsigbar, sier spareekspert Behnaz Ganji.
Dollaren er viktig av mange årsaker. Den er verdens reservevaluta, og mange varer og tjenester prises nettopp i dollar. Vi skal ikke lenger enn til gull og olje før alle siterer prisene i dollar.
– Rundt årtusenskiftet var dollaren sterk i forhold til krona, så kom dotcom-bølgen, frihandel og en sterk etterspørselsvekst etter råvarer som gjorde at krona styrket seg fram til finanskrisen. Den holdt seg greit oppe helt til vi fikk krisen i oljesektoren i 2014 og deretter har den vært svakere enn de ti foregående årene.
Tilsvarende hadde det vært gunstig å valutasikre da krona var svak rundt årtusenskiftet og fram til den ble på sitt sterkeste, og deretter usikret fra starten av 2014 og fram til 2025.
– Det er ikke sikkert det er de samme driverne framover som det har vært historisk. Akkurat nå blir krona påvirket av krigen i Midtøsten og de høyere energiprisene, sier Ganji.
Samtidig har makroøkonomene i DNB Carnegie sett at krona har blitt noe mindre påvirket av oljeprisen i forkant av krigen. Krigen kan trekke krona i begge retninger, høyere oljepris ga utslag til sterkere krone i første fase, men når markedsuroen kommer, blir det igjen en flukt til sikkerhet.
Et valutasikret globalt indeksfond hadde omtrent lik avkastning i perioden fra 2004 til 2014, men med høyere svingninger underveis. I etterkant av 2014 har det ikke-sikrede indeksfondet stukket fra. 100 kroner investert i 2004 ville i dag vært verdt omtrent 540 kroner i et valutasikret globalfond, mens et usikret ville økt til 900 kroner.
– Valutakursene påvirker hele investeringen og ikke bare avkastningen. Så dersom krona skulle endre seg til nivåene før 2014, så vil avkastningen for et valutasikret fond og usikret fond nærme seg sett perioden under ett, sier Ganji.
Avkastningen måles på to gitte tidspunkter, startdato og sluttdato. Så hvordan du opplever investeringen, avhenger nettopp av hvilke tidspunkter du investerte på.
Det er mange grunner til at valutakursene flytter på seg. Det kan være variasjon i kjøp og salg av varer og tjenester over landegrenser, det kan være investeringer i verdipapirer eller fabrikker over landegrenser, markedsuro, eller rett og slett spekulasjon.
– Historisk har den norske krona vært en risikoutsatt valuta. Det betyr at den stort sett har svekket seg når det har vært uvær i finansmarkedene. Denne svekkelsen har gjort at globale aksjer har falt mindre målt i norske kroner enn i dollar, sier Ganji.
Det samme skjedde ikke i 2025. På det meste var et globalt indeksfond ned 17,8 prosent i norske kroner, og 16,5 prosent i dollar. Dollaren er viktig av flere årsaker, reservevaluta er nevnt, men det er også verdt å huske at i et globalt indeksfond er 70 prosent av aksjeverdiene børsnotert i USA.
– Det er et eksempel på at det alltid finnes unntak. Spørsmålet er om det blir gjentakende dersom den amerikanske politikken står i sentrum framover. Utfallet avhenger av hvordan den amerikanske dollaren gjør det i forhold til andre sikre havner, forteller Ganji.
I etterkant av Trumps nominering av Kevin Walsh som leder av den amerikanske sentralbanken etter Jerome Powel, styrket den amerikanske dollar seg. I tillegg falt verdien gull- og sølvprisen umiddelbart i etterkant. Så gikk USA til angrep på Iran.
– I bunn og grunn handler valutasikring om hvordan du tror norskekrona utvikler seg framover. Tror du den skal styrke seg kan det være lurt å sikre, tror du den skal svekke seg er det ikke så lurt å valutasikre. Et tredje alternativ er å sikre en del av aksjeporteføljen, sier Ganji.
Det svarer også på spørsmålet i tittel. Om det er for sent eller ikke avhenger av hva du tror om utviklingen til krona.
– I et valutasikret fond får du en slags forsikring, men den kan jo bomme. Det å time valutasikring versus ikke-valutasikret avhengig av hvordan valutaen endrer seg er vanskelig. Da ville jeg heller gått for delvis sikring og heller holde meg til strategien. Du risikerer å være litt for sent ute hver gang, utdyper Ganji.
Hun minner om at dersom valutakursendringer er helt avgjørende for deg eller din virksomhet, så blir vurderingen en helt annen.
– De fleste rentefond solgt til nordmenn i Norge er valutasikret, ellers vil valutasvingningene være større enn svingningene i verdipapirene, avslutter Ganji.
Merk, valutasikring kan komme med både kostnader og inntekter. Det avhenger av renteforskjellene mellom de landene/valutaene som valutasikres. Se kommentar her for dypere innsikt i hvordan valutasikring fungerer.
Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.