Eurosonen legger svake tall bak seg

Dårlig (men gammelt) nytt for eurosonen: negativ vekst i første kvartal. BNP falt med 0,6% i første kvartal, samme nedgang som i fjerde kvartal. Fallet er i hovedsak drevet av Spania (-4,3%), Tyskland (-3,0%) og Italia (-1,4%). Nedgangen er ikke overraskende, gårsdagens tall er det andre «flash-estimatet», og det var ingen endringer sammenlignet med første estimat som ble publisert i slutten av april. De endelige, offisielle tallene gjenstår, men oppmerksomheten er nok heller rettet mot hvor mye gjenåpning kan bidra til å løfte økonomien fremover.

I går kom det også svake arbeidsmarkedstall for eurosonen. Sysselsettingen falt med 0,3% i første kvartal, etter en bedring som ble revidert opp til 0,4% i fjerde kvartal. På tross av fallet så langt i 2021, har arbeidsmarkedet i Europa holdt seg brukbart oppe. Økningene i ledigheten har vært relativt små sammenlignet med mange andre deler av verden. Sysselsettingsnedgangen hittil i år er sannsynligvis drevet av tidvis høyt smittenivå og strenge smitteverntiltak. Om gjenåpningen akselererer fremover ventes ledigheten å falle og veksten å ta seg opp.

Ukentlig ledighetstall fra NAV viser bedring i det norske arbeidsmarkedet. Forrige uke var det 4.819 færre helt ledige. Antall helt ledige er nå 97.071, som tilsvarer 3,4% av arbeidsstyrken. Siden midten av april har ledigheten falt med hele 0,2 prosentpoeng ukentlig. Noe av denne nedgangen skyldes sannsynligvis smittevernlettelsene som gradvis har blitt iverksatt gjennom våren. Særlig smittevernutsatte yrker, som salgsarbeidere og ansatte innen reiseliv og transport, hadde ukentlig nedgang på henholdsvis 0,6 og 0,5 prosentpoeng. Dette er godt nytt, og tyder på at arbeidsmarkedet kan komme seg sterkt tilbake etter hvert som alle tiltak løftes.

Det britiske arbeidsmarkedet er også i fremgang. Sysselsettingen økte med 84 tusen fra januar til mars, og det var betydelig høyere enn ventet. Tre måneders gjennomsnittlig arbeidsledighet falt fra 4,9 % til 4,8 % mellom februar og mars. 4,1 millioner var registrerte som permitterte ved kvartalsslutt, ned fra kvartalssnittet på 4,75 millioner. I april var det 15.100 færre som søkte om ledighetstrygd enn i mars. Det er tydelig at arbeidsmarkedet er på bedringens vei, i takt med at Storbritannia har kommet lenger enn sine europeiske naboland med både vaksinering og gjenåpning.

I morgen får vi inflasjonstall fra eurosonen og Storbritannia. Samlet inflasjon for april ventes å øke til 1,6 % i eurosonen (+0,3pp) og 1,5 % Storbritannia (+0,8pp). Amerikansk inflasjon har fått mye oppmerksomhet, men det knyttes noe mindre spenning til de europeiske tallene. Som i USA, trekkes europeiske inflasjonsutsikter på kort sikt opp av base-effekter og stramheter på tilbudssiden. Samtidig ventes etterspørselen å øke i tråd med gjenåpningen; dette sykliske oppsvinget kan bidra til å øke inflasjonen på mellomlang sikt. Samtidig, er det store forskjeller mellom Europa og USA på type og mengde finanspolitikk, noe som kan komme til å bidra til en større syklisk effekt i USA.

Inflasjonsoppgang kan bidra til usikkerhet hvis den viser seg å vare. Det avgjørende for dette er utviklingen i arbeidsmarkedet. Hvis arbeidsmarkedet raskt blir stramt nok til å presse opp lønnsveksten kan dette bidra til mer varig prispress. Særlig i USA har bekymringene for dette økt de siste ukene som følge av indikasjoner på at bedrifter sliter med å fylle ledige stillinger. Vi vet foreløpig lite om lignende tendenser vil oppstå i Europa. Hvis dette handler om en «mismatch» mellom tilgjengelig arbeidskraft og ledige stillinger kan dette også oppstå på vår side av Atlanteren. På den annen side har finanspolitikken en særegen innretning i USA som på kort sikt kan ha bidratt til at insentivene i arbeidsmarkedet er endret. Generelt ventes det lav lønnsvekst i Europa, og dette vil i så fall bidra til å holde inflasjonen nede.

Inflasjonsfrykten fortsetter: i går bidro det til nedgang på de største amerikanske børsene, der bl.a. teknologi- og energiaksjer slet. Gårsdagen var i tråd med den blandede utviklingen som har dominert i mai. Inflasjonsfrykt trakk også flere asiatiske børser ned i natt, f.eks. har Nikkei i skrivende stund falt ca. 1,5 %. I Europa steg Stoxx 600 0,2 % dels som følge av økt optimisme til gjenåpning. Denne økte optimismen i Europa var også en av bidragsyterne som bredt svekket dollaren i går.