Fond og sparing:

Flash crash i Norden

- Helt sjuk bevegelse, sier den rutinerte forvalter Øyvind Fjell.

FLASH CRASH: - Helt sjuk bevegelse, sier den erfarne aksjeforvalteren Øyvind Fjell. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 2 min lesetid
Publisert 02. mai 2022
Artikkelen er flere år gammel

Første mandag i mai, mens de fleste er opptatt av å avstemme forrige måneds tall, falt aksjemarkedene i Norden lynraskt før med inntil åtte prosent før de tok igjen det tapte omtrent like raskt.

- Det virker som det er i derivatmarkedet vi må lete etter årsakene, sier Øyvind Fjell.

Fjell forvalter aksjefondene DNB Grønt Norden og DNB Norden.

- Ryktene sier at det var en futures-ordre som ble 1000 ganger for stor, og datamaskinene som utfører slike transaksjoner gjør deretter transaksjoner i aksjemarkedet, sier Fjell.

Ingredienser i et «flash crash»

Et «flash crash» er en svært rask børsnedgang som deretter blir korrigert raskt. En av de mest kjente «flash crash» var «Black Monday» i 1987.

- Det som er typisk er at vi har nervøse markeder, i tillegg er det svake volum fordi London-børsen er stengt. Det gjør nok at vi fikk større påvirkning enn det som er normalt, sier Fjell.

Årsakene til slike korte krasj i aksjemarkedene eller i en enkeltaksje kan være alt fra menneskelig feil, altså pølsefingre, til programmatiske handler som gjør at fall tiltar.

- Denne gangen var det helt syk bevegelse på kort tid, sier Fjell. 

Hvem tjener og taper på «flash crash»?

Fjell forteller at de langsiktige investorene kan se bort ifra slike hendelser, de påvirker dem ikke nevneverdig.

- Aksjene handles mer eller mindre på samme nivå nå som før krasjet, dette er kun et likviditetsevent, sier Fjell.

De som derimot får en gevinst eller tap er de som gjør transaksjoner når kursene er på sitt laveste.

- Hvis du har lagt inn stop-loss eller lignende kan du bli solgt ut av posisjonen på et ugunstig tidspunkt. Det er fordeler og ulemper med slike transaksjonstyper, sier Fjell.

De som kjøper, derimot, vil på kort tid ta inn det tapte.

- Den langsiktige investoren har et fortrinn, vil jeg si, sier Fjell. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.