Pensjonssparing
- Fra gull til gråstein, mener ekspert
- Offentlig ansatte har ingen mulighet for å ta egne valg med sin pensjonssparing, og får langt lavere pensjon enn privatansatte.
Det sier DNBs pensjonsekspert, Stian Revheim.
- Mange som jobber i offentlig sektor tror de får en veldig god pensjon. Men, med endringene som er innført etter Pensjonsreformen vil jeg si at det går feil vei for de offentlig ansatte, og spesielt for de yngre, sier Revheim.
Mulighetsrommet for å oppnå en god avkastning er fratatt deg som har offentlig pensjon
Hovedgrunnen er hvordan den såkalte pensjonsbeholdningen, altså pensjonspengene som spares opp for deg over tid, forvaltes.
- Offentlig ansatte er låst til en årlig regulering etter lønnsvekst. Den er bare forventet å ligge på omtrent to prosent per år, sier eksperten.
Revheim forklarer at mulighetsrommet for å oppnå en god avkastning er fratatt deg som har offentlig pensjon.
- Pengene står på bok hos staten, og du har ingen mulighet for å ta egne valg som kan påvirke pensjonspengene dine.
Du har dessverre ingen mulighet for å ta egne valg med dine pensjonspenger
- Mer enn dobbelt så mye mer
Resultatet av hvordan pensjonsbeholdningen spares bidrar til at pensjonspotten for en privat ansatt har muligheten til å bli langt, langt høyere enn for de som er ansatt i offentlig sektor.
Altså mer enn dobbelt så mye mer penger enn den offentlige ansatte
Med en forventet lønnsvekst på to prosent per år for den offentlige ordningen, og en forventet avkastning på 5,75 prosent for de private ordningene, blir resultatene svært ulike.
Revheim forklarer med enkle regnestykker:*
- Dersom du er nyutdannet i offentlig sektor, tjener 550 000 kroner og jobber fra du er 25 år til du blir pensjonist som 70-åring, vil du ha en pensjonspott på cirka 1 400 000 den dagen du pensjonerer deg.
Og hvis du jobber i privat sektor …
- Da vil du få en forventet pensjonspott på cirka 3 600 000 kroner, altså mer enn dobbelt så mye mer penger enn den offentlige ansatte.
*For å kunne tydeliggjøre effekten av aksjemarkedet mot lønnsvekst, bruker vi i dette eksempelet 5,7 prosent som sparesats for privat sektor ettersom dette er sparesatsen i offentlig sektor. I tillegg benyttes 2 prosent inflasjon.
Stor andel aksjer i privat sektor
I privat sektor er regelverket for hvordan pensjonspengene dine forvaltes helt annerledes enn det er i offentlig sektor.
DNB regner altså med en framtidig avkastning på 5,75 prosent per år på aksjer i pensjonsbeholdningene.
- For noen høres det kanskje beskjedent ut, men det tar høyde for både oppturer og nedturer i aksjemarkedet, sier han.
Det er fullt mulig selv å justere opp til 100 prosent aksjer
Minimum 80 prosent i aksjer
- Jobber du i privat sektor, og starter en ny pensjonsavtale, settes minimum 80 prosent av pensjonsbeholdningen i aksjer. Det er fullt mulig selv å justere opp til 100 prosent aksjer, sier Revheim.
Revheim ber folk også merke seg at de fleste i privat sektor får sin pensjonssparing utbetalt bare over 10 år, også kalt "Pensjonsknekken".
- Trygg livet ut med en lav pensjon
Revheim mener at det det offentlige søker trygghet for sine ansatte, framfor en høy pensjon.
- Offentlig sektor har tradisjon på at pensjonen skal være trygg. Og du får livsvarig utbetaling. Du blir altså trygg livet ut med en lav pensjon.
- Det er også verdt å nevne at pensjonspotten i offentlig sektor ikke går i arv ved dødsfall, noe den gjør for ansatte i privat sektor.
Hva med AFP?
I offentlig sektor har alle inkludert AFP (Avtalefestet pensjon), noe som vil variere for ansatte i privat sektor avhengig av hvilken arbeidsgiver du har fram mot pensjonsalder.
- Ansettes du i offentlig sektor kan du være trygg på at du har AFP, men hvordan AFP-ordningen vil se ut for de som er født etter 1963 er foreløpig ikke besluttet, sier Revheim.
- Det er derfor viktigere for en som ansettes i privat sektor å sette seg inn i bedriftens pensjonsordning og gjøre tilpasninger for å maksimere mulighetene i denne. Disse mulighetene har du ikke i offentlig sektor.
Spareplan
Pensjonseksperten forteller at de som er ansatt i offentlig sektor bør spare en del ekstra for å kunne få en stor nok pensjonspott.
- Er du født etter 1963 bør du skaffe deg oversikt hos din pensjonsleverandør, slik at du raskest mulig kan lage deg en spareplan som sikrer deg den pensjonen du ønsker, sier han.
Er du født etter 1963 bør du skaffe deg oversikt hos din pensjonsleverandør
Slik får du oversikt
Jobber du i offentlig sektor, gå inn på din egen oversikt på Statens Pensjonskasse eller KLP, for å se hva pensjonen kommer til å bli.
Jobber du i privat sektor, logg deg inn på norskpensjon.no for å finne ut mer om din egen pensjonskonto.
– Når du har skaffet deg oversikt over hva pensjonen blir, bør du lage en oversikt over hvor mye penger du trenger som pensjonist. Tenk nøye over det, avslutter Revheim.
Følgende gjelder for deg som er født i 1963 eller senere:
Du tjener opp pensjon fra første krone, så lenge du jobber i minst 20 prosent stilling.
Du tjener opp til alderspensjon ved at det settes av penger i en beholdning.
Beholdningen vokser månedlig og er basert på inntekten og stillingsprosenten din. Oversikten over pensjonsbeholdningen blir oppdatert månedlig og etterskuddsvis.
Du tjener opp til alderspensjon ved at det settes av 5,7 prosent av det du har i pensjonsgivende inntekt opp til 755.433 kroner (7,1 G) til pensjonsbeholdningen hvert år.
Hvis du har pensjonsgivende inntekt mellom 7,1 og 12 G (det vil si mellom 755.433 og 1.276.788 kroner), settes det av 23,8 prosent av inntekten som er over 7,1 G til beholdningen din.
Inntekt over 12 G gir ikke opptjening til beholdningen.
Alderspensjonen fra Statens pensjonskasse blir utbetalt så lenge du lever
For årskullene 1963–1970 er det vedtatt ulike tillegg for å gjøre overgangen fra gammelt til nytt regelverk så rettferdig som mulig.
Er du født i 1962 eller tidligere, gjelder gammel pensjonsmodell, og det betyr at du er garantert 66 prosent av sluttlønnen utbetalt i alderspensjon per år, forutsatt at du har jobbet i 100 prosent stilling i minimum 30 år.
- Får du redusert inntektsevne på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til uførepensjon. Er du statsansatt, vil yrkesskadeforsikringen gi erstatning for tapt arbeidsinntekt ved yrkesskade og yrkessykdom. Din ektefelle, partner eller barn kan ha rett til etterlattepensjon hvis du dør. Gruppelivsordningen er en støtte til din familie dersom du dør før pensjonsalder. Statens Pensjonskasse tilbyr også boliglån til sine medlemmer.
- Avtalefestet pensjon: Ny offentlig AFP er ennå ikke vedtatt, men partene i arbeidslivet er enige om prinsippene for AFP. Ordningen er kraftig endret for yngre årskull. Utbetalingen av AFP blir livsvarig, og er lagt opp til å utgjøre en del av din samlede alderspensjon.
Kilde: Statens pensjonskasse
- Tjenestepensjon er den pensjonen du får gjennom din arbeidsgiver. Den vanligste type pensjonsordning i privat sektor er innskuddspensjon.
- Med innskuddspensjon sparer arbeidsgiveren din en prosentsats av lønnen din hvert år til din pensjon. Pengene overføres til pensjonskontoen din.
- Hva du til slutt får i pensjon bestemmes av hvor mye arbeidsgiver har spart til deg og hvilken avkastning du har fått på sparingen. Hvor stor din årlige pensjon blir vil avhenge av hvor mange år utbetalingene skal fordeles på.
- Årlig innskudd skal minst utgjøre 2 prosent av lønn opp til 12 G. De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.
- Det er vanlig å få pensjonen utbetalt over 10 år, for eksempel fra du er 67 år til du er 77 år.
- AFP (Avtalefestet pensjon) i privat sektor er en pensjonsordning for deg som er ansatt i en privat bedrift med en tariffavtale som har AFP som en del av avtalen. Denne pensjonsytelsen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.
Alderspensjon fra folketrygden er den pensjonen som staten sparer til deg. For hvert år du jobber, spares 18,1 prosent av lønnen til din pensjonsbeholdning.
Lønn over 7,1 G gir ingen sparing.
Du kan ta ut hele eller deler av pensjonen mens du fortsatt jobber, men tidligst fra 62 år. Dette forutsetter at du har tjent opp nok pensjon i folketrygden. Du finner informasjon om dette hos NAV.
- Disse reglene gjelder for dem som er født i 1963 eller senere.
G er forkortelsen for folketrygdens grunnbeløp. 1 G tilsvarer 106.399 kroner per 1. mai 2021.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment hverken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fond det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.