DNB Markets morgenrapport 21. mai:

Gjenåpningseffekter og global minsteskatt

Etter nedsalget gjennom uken, så snudde markedene i går.

OPP: Etter nedsalget gjennom uken, så snudde markedene i går. Foto: NTB scanpix
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 21. mai 2021
Artikkelen er flere år gammel

Etter nedsalget gjennom uken, så snudde markedene i går. Europeiske børser hentet seg godt opp igjen. Også i USA stengte børsene godt opp, med Dow opp 0,6 prosent og S&P500 opp 1,1 prosent. Lange renter falt også med et par basispunkter, slik at den amerikanske tiåringen nå nær 1,63. Kronen svekket seg noe. Når det gjelder Bitcoin, så er det verdt å nevne at Biden administrasjonen i går lanserte et forslag som gjør at samtlige handler med kryptovalutaen i overkant av USD 10,000 skal rapporteres til skattemyndighetene, i et forsøk på å tette skattehull.

USA foreslår global minsteskatt på 15 prosent for bedrifter. Forslaget på 15 prosent kommer fra det amerikanske finansdepartementet under OECD forhandlinger ser det ut som. Det er lavere enn nivået som tidligere ble rapportert/foreslått fra Biden-administrasjonen (21 prosent), men er likevel høyere enn de foregående forhandlingene i OECD (12,5 prosent). Finansminister Yellen vil med dette sette en stopper for «a 30 year race to the bottom on corporate tax rates».. Dette forslaget må ses i sammenheng med Bidens neste ekspansive finanspolitiske pakke («American Jobs Plan»), som i større grad skal finansieres gjennom økte skatter for bedriftene i USA.

Oljeprisen falt videre og er nærmere 65 dollar fatet. Dette skyldes potensialet for en ny atomavtale med Iran. Dersom Iran klarer å trappe opp eksportvolumene med samme hastighet som ved den siste atomavtalen, så kan det i løpet av måneder komme i overkant/nær 1 millioner fat per dag iransk olje til markedet. Samtidig kan noe bekymring knyttes til etterspørselsbildet, og da særlig omkring vekstmotorene for oljeetterspørselen i Sør-Asia, ettersom den indiske varianten av covid-19 sprer seg innad i landet, og stadig flere land i Sør-Asia ser en oppgang i nye smittetilfeller. På den andre siden så er gjenåpningsprosessene godt i gang i mange av de vestlige landene.

Antall nye førstegangssøkere på ledighetstrygd trender videre nedover. Denne ukens statistikk viser at det nå er i underkant av 450 tusen nye førstegangssøkere, sammenlignet med bare en måned siden (da dette tallet var rundt 700 tusen). Dette støtter dette opp under et arbeidsmarked som er i bedring. Det er imidlertid ikke slik at prosessen går knirkefritt. Antallet som fortsatt søker om ledighetstrygd («continuing claims») økte litt denne uken. Slik som sysselsettingsstatistikken («payrolls») illustrerte, så er det nå noe krevende å finne riktige medarbeidere til arbeidsplassene. Noe forklares nok ved at de aller lavest lønnede har skjeve insentiver med høye ledighetsutbetalinger. I Florida kunne f.eks. en McDonalds-sjappe friste med 50 dollar for alle og enhver som stilte opp for intervju, men likevel mangle kandidater. Men etter hvert som gjenåpningen fortsetter, er det duket for også bedring i arbeidsmarkedet.


Philly Fed bedriftstillittsindeksen viser stress på verdikjedene. Etter den rekordsterke oppgangen i april, så falt denne indikatoren nå i mai, og endte en god del lavere enn det konsensus så for seg. Dette i seg selv er nok ikke så spennende, ettersom indeksen fanger opp m/m. I stedet kan vi trekke fram underindikatorene, som nå viser at det er stress i verdikjedene og veldig optimistiske forventninger om både økte innsatspriser og utsalgspriser (medianen er en forventet oppgang på hele 5 prosent å/å for utsalgspriser). For bedrifter i denne regionen, så ser vi både økt leveransetid og lite varelagre, slikt at ordre som enda ikke er blitt levert («unfilled orders») økte til et rekordhøyt nivå.

De foreløpige PMI-indeksene for mai er forventet til å være ekspansive, men også her vil vi se etter tegn til stress i verdikjedene. Gjennom pandemien så har det blitt knapphet omkring flere innsatsvarer som halvlederbrikker («IC chips»), og både forstyrrelser og produksjonsbortfall på tilbudssiden, sammen med vridninger i etterspørselen, har bidratt til dette. Bilprodusentene har lenge varslet om at dette vil påvirke produksjonskapasiteten. Industrien i Europa har samlet sett kommet seg gjennom den andre smittebølgen på en veldig god måte, ettersom de stort sett har blitt skjermet fra nedstengninger. Når det gjelder tjenesteytende sektor, så ser det ut til at også disse indikatorene er ventet å bedre seg. Om litt slippes britisk statistikk for detaljhandel, og for april så ventes nivået og veksttakten m/m å holde seg høyt.

Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn

Ledighetstall tolket i retning av en styrket gjenåpningstakt ga sammen med dempede renter oppdrift for teknologisektorene i det amerikanske aksjemarkedet i går. På tross av en tung oljepris og press på finanssektoren var dette tilstrekkelig til å løfte indeksene igjen etter tre dager med fallende kurser. Dow hentet seg opp med 0.6 %, S&P500 endte opp 1.1 % og Nasdaq steg med 1.8 %. Volumet på de tre hovedindeksene falt tilbake på 75-88% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. VIX-indeksen reverserte ned med 6.8 % til 20.7 punkter. Avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner ligger i morgentimene på 1.63 %. Det er ned 1 basispunkt i forhold til nivået ved stengetid i det norske markedet i går.

I Japan gjør vaksinegodkjenninger, positiv innkjøpssjefsindeks, markedsutviklingen for teknologi i USA og det siste døgnets mindre volatile råvarepriser til at Nikkei like før helgen trekker opp med 0.8 %. Som følge av det som ser ut til å være lavere risikovilje innen finanssektoren generelt og skepsis til oppjusterte investeringsplaner for Tencent spesielt er imidlertid de viktigste kinesiske indeksene samtidig ned inntil 0.8 %. I likhet med i Japan får vi i Europa i dag også flere innkjøpssjefsindekser for mai. Indeksene vil sammen med flere oppdaterte tillitsmålinger og de britiske detaljhandelstallene kunne påvirke retningen i markedene utover formiddag. Senere i ettermiddag kommer det i tillegg en tilsvarende innkjøpssjefsindeks fra USA samt en ytterligere oppdatering vedrørende salgsaktiviteten i boligmarkedet gjennom april.

Etter det som viste seg å være en pause fortsatte nedgangen i oljeprisene gjennom kvelden i går og WTI-prisen i USA endte ned USD 1.20 pr. fat til USD 62 pr. fat. I morgentimene i dag ligger prisen på USD 62.24 pr. fat. Brent-prisen lå ved stengetid i går ettermiddag på USD 65.92 pr. fat, og er tross et begrenset løft i morgentimene i dag fortsatt ned med USD 0.64 pr. fat på USD 65.28 pr. fat.          

Flex LNG har i dag lagt fram Q1-tall som viser at topplinjen i det tilbakelagte kvartalet endte på USD 81.3 mill. mot vårt estimat på USD 82.3 mill. og konsensus på USD 83.6 mill. Samtidig kom EBITDA for perioden inn på USD 64 mill. mot vårt estimat og konsensus på henholdsvis USD 65.2 mill. og USD 66.5 mill. Vi lå på forhånd inne med forventninger om et utbytte på USD 0.48 pr. aksje og dermed høyere enn konsensus på USD 0.34 pr. aksje. Fasiten viser at selskapet foreslår et utbytte for kvartalet på USD 0.40 pr. aksje. Kursen stengte i går på NOK 109.60 pr. aksje og før eventuelle endringer på grunnlag av rapporten har vi en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 131 pr. aksje. Selskapet følger opp med en presentasjon kl. 14.00 i ettermiddag. 

Vi har i etterkant av Q1-rapporten fra B2Holding løftet estimert EBIT for 2022-2023 med 2-4%. Kursen stengte i går på NOK 9.29 pr. aksje, Med en implisitt P/E på 7x og en EV/EBIT under 10x basert på 2022-estimatene mener vi dette ser attraktivt ut og gjentar kjøpsanbefalingen. Kursmålet er justert fra NOK 10.50 til NOK 11 pr. aksje.

Siste frist for å benytte tegningsrettigheter til å tegne nye aksjer i Norwegian er i dag. Mer om emisjonen i Norwegian kan du lese her. Intervju med CEO Jacob Schram i Norwegian kan du se her.