Høyere rente og kredittpåslag påvirker rentefondene

Rentene i Norge har skilt seg klart ut fra resten av Norden, Europa og USA i første kvartal og litt inn i april i 2026.

– Da inflasjonen kom inn mye høyere enn ventet i februar reagerte rentemarkedene raskt med å sende rentene opp i Norge, mye mer enn resten av Europa og USA. Da USA angrep Iran kom det en ny bølge med oppgang i rentene samtidig som kredittmarginene kom noe ut. Så langt har effektene for renter vært større enn bevegelsene i kredittmarginer, så vi kan hevde at markedene har håndtert krigsutbruddet relativt konstruktivt, sier leder for renteforvaltningen i DNB Svein Aage Aanes. 

Norske renter steg mer enn andre land

3 års norske statsobligasjoner har steget med i overkant av 0,5 prosentpoeng fram til midten av april. Renteoppgangen etter inflasjonstallene viser at markedsaktørene forventer at den norske sentralbanken kommer til å øke styringsrenten.

– Et norsk obligasjonsfond med 3 års durasjon har falt omtrent med 0,9 prosent fram til 14. april, på det meste var det ned 1,5 prosent, sier Aanes.

Et likviditetsfond steg til sammenligning nesten 1,2 prosent i samme periode, og har i liten grad blitt påvirket av renteoppgang og krigen i Midtøsten.

– Det var helt klart en sammenheng mellom rentedurasjon og utviklingen i perioden, sier Aanes.

– Rentefond som investerer i nordiske renter har klart seg bedre enn norske fordi renteoppgangen ikke var like sterk. Globale rentefond har lengre durasjon, så til tross for at de har opplevd mindre sterk renteoppgang, har fondene en avkastning på nivå mellom nordiske og norske rentefond, sier Aanes. 

Har økt durasjonen i porteføljene noe

– Vi har tatt på oss noe mer renterisiko og økt durasjonen noe i obligasjonsfondene. Rentefondene som har rundt 3 års durasjon er løftet med i overkant av et halvt år til rundt 3,7. Vi syns markedene allerede har priset inn mye av oppgangen, sier Aanes.

Det var nettopp i dette området av rentekurven at rentene har økt mest i Norge. En økning i rentefølsomheten i porteføljene kan gjøres av flere årsaker. Det ene er å finne et sted som gir attraktiv rente i forhold til risikoen, eller det kan være at forvalterne forventer rentenedgang.

– Vi tenker det er et godt tidspunkt å høste rentene som oppnås nå, sier Aanes. 

Økt kredittpåslag som følge av krigen

Krig i Midtøsten øker usikkerhet og usikkerhet er noe investorer ikke liker. Denne usikkerheten kan slå ut i inflasjon grunnet høyere energipriser, men også at renteinvestorer krever bedre betalt for å låne ut til selskaper.

– Vi så en spreadutgang på mellom 50 og 75 basispunkter i internasjonale høyrentemarkeder etter krigsutbruddet. Etter våpenhvilen har mye av denne spreadutgangen blitt reversert. Vi synes fortsatt at nordisk høyrente er et godt sted å være framover, sier Aanes.

Økte kredittmarginer påvirker resultatene negativt her og nå, men Aanes sier at det ikke har vært noen dramatikk, og det er forskjell hvordan prisingen har slått ut. I Norge og Norden er det fortsatt mye energi i høyrentemarkedet, og disse selskapene har ikke nødvendigvis sett en utgang i kredittmarginen.

– Gitt kredittspreadutgangen så synes vi også kredittrisiko framstår som noe mer attraktivt, selv om det ikke er blitt direkte billig. Vi må riktignok ta høyde for at det kan komme mer støy i markedene, men den underliggende økonomiske veksten og tilstanden i selskapene er fortsatt god. Det var mye geopolitisk støy også i 2025, men gitt fortsatt bra vekstutsikter tok både kreditt- og aksjemarkedet dette nokså rolig, sier Aanes.

Selv om det har vært en reprising av kreditt, så mener ikke Aanes at det er billig, men et godt utgangspunkt for å høste rentene som kommer også fra denne delen av markedet. 

Godt utgangspunkt for løpende avkastning

Rentekurvene har invertert. I normale markeder er de lange rentene ofte høyere enn de korte. Når rentekurvene inverterer blir det motsatt.

 – Treårsrentene har steget rundt 60 basispunkter, mens tiårsrentene har steget 25. Det har med andre ord vært en kraftig utflating av rentekurvene i starten på 2026, sier Aanes.

Han legger til at det har vært samme mønster i andre markeder med utflating av rentekurvene.

– Vi mener det nå er et godt tidspunkt for å høste av de løpende rentene som finnes i markedene, sier Aanes.

Det er ikke lenger enn noen få år siden det var svært lite rente å hente, mens markedsprisingen i dagens marked tilsier at 3 måneders pengemarkedsrente vil ligge rundt 4 prosent de neste 10 årene. Det gir alle som investerer i rentefond bedre utgangspunkt enn da rentene var lave. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.