Etter et sterkt aksjemarked så langt i 2024, er det naturlig at Hellandsvik og de andre aksjeforvalterne i DNB Asset Management har begynt å se mot 2025.

– Det store bildet for aksjer er lovende med forventninger om ytterligere rentekutt fra sentralbankene, relativt lav arbeidsledighet og en motstandsdyktig global økonomi.

Det er mye vi ikke vet om 2025, men noe som er kjent, er blant annet at Donald Trump begynner sin andre periode som president i USA i januar.

– Et nytt Trump-presidentskap kombinert med et republikansk flertall i Kongressen markerer et regimeskifte for både den globale økonomien og markedene. På kort sikt forventer vi at Trumponomics vil ha en positiv innvirkning på det amerikanske aksjemarkedet, med forventninger om lavere skatter og mindre regulering, mener Hellandsvik, som i tillegg til å lede aksjeforvalterne er porteføljeforvalter i aksjefondet DNB Global (totalkostnad 1,15 prosent). 

Oppgang for børsnoterte små og mellomstore bedrifter?

Aksjesjefen mener dette bør være reflasjonært og utløse en bredere oppgang. Spesielt kan små og mellomstore selskaper, verdiselskapene, og de sykliske delene av aksjemarkedet dra nytte av dette. Russell 2000-indeksen, altså de de 2000 minste aksjene i Russells indekser, har underprestert massivt i forhold til S&P 500-indeksen to år på rad.

– Det kan legge til rette for en betydelig oppgang neste år.

Reflasjon er et begrep som normalt brukes, spesielt i engelsk tale, om noe som øker en økonomisk aktivitet. Det kan være en økning i pengemengden eller kredittgivning som gir økt aktivitet og/eller inflasjon. 

Finanssektoren og tørt krutt

– Vi liker også amerikanske finansselskaper som kan bli vinnere dersom Trump reduserer reguleringen. I tillegg kan finanssektoren dra nytte av økt aktivitet innen fusjoner, oppkjøp og kapitalmarkedsaktiviteter, sier Hellandsvik.

Han forklarer at det har vært et par år med aktivitet under pari når man hensyntar hvor sterkt aksjemarkedet har vært.

– Vi ser økt motivasjon fra selgere av virksomheter slik som private equity-porteføljer som nærmer seg tiden for å gi pengene tilbake til investorer, modning av venturekapital-selskaper og høyere verdsettelse. Private equity anslås å ha 4.000 milliarder dollar i tørt krutt, og amerikanske selskaper har balanseført 7.500 milliarder dollar i kontanter, sier Hellandsvik.

Private equity og venture capital henter normalt inn penger, kjøper selskaper, hjelper til med å utvikle selskapene for deretter å selge seg ut. På grunn av strukturen har PE-fond ofte behov for tilgjengelig kapital, også kalt tørt krutt. Venture capital skyter inn penger i tidligfase-selskaper med høyere risiko, mens private equity har en bredere definisjon og omfatter alle typer selskaper som ikke er børsnotert eller som kjøpes av børs. 

Omdiskutert Trump-toll

Det stilles spørsmål ved hvordan Trumps ønske om økte tollsatser og redusert innvandring vil påvirke den amerikanske økonomien på lengre sikt.

– Frykten er at disse politiske initiativene vil føre til høyere inflasjon og dermed høyere renter, som virker som en brems på økonomien, sier aksjesjefen.

Flere har pekt på at Europa kan havne i kryssilden dersom ordskiftet strammes til mellom spesielt USA og Kina.

– Europeiske aksjer handles til rekordrabatt sammenlignet med amerikanske, selv om vi justerer for sektorsammensetning. Europa har underprestert i forhold til USA i åtte av de siste ti årene, og hittil i år er underprestasjonen den verste noensinne målt i dollar, sier Hellandsvik.

Han mener det da ikke er rart at Europa-stemningen blant globale investorer er elendig og at de fleste har undervektet regionen. Investorer synes det er vanskelig å se den store oppsiden i Europa gitt svak økonomisk vekst, svak kinesisk etterspørsel, politisk ustabilitet og risikoen for økte amerikanske tollsatser.

– Ytterligere rentekutt fra den europeiske sentralbanken, en svakere euro og mer markedsvennlig politikk kan være positive triggere for forbedret aksjeutvikling. Vi liker noen av de globale selskapene notert i Europa som handles til en betydelig rabatt i forhold til selskapenes amerikanske konkurrenter.

Luksusaksjene i skvis

– Luksusaksjene har gjort det dårlig grunnet svak kinesisk etterspørsel og en generell reduksjon i veksten etter covid-boomen. Vi ser imidlertid oppside i estimatene på grunn av sterk etterspørsel fra Midtøsten og USA, sier aksjesjefen og peker på at amerikanske husholdningenes nettoformue har økt med 10.000 milliarder dollar bare det siste året i sterke aksje- og boligmarkeder.

Han ser også muligheter i de ledende europeiske teknologi- og helseselskapene, spesielt sett opp mot risikoen. 

Japanske aksjer

– Vi liker det japanske aksjemarkedet som etter en sterk start på året, ble rammet av avviklingen av «carry trade» tidlig i august og politisk uro denne høsten. Den underliggende veksthistorien forblir intakt drevet av innenlandsk reflasjon, reell lønnsvekst, en svak yen, akselererende tilbakekjøp og pågående selskapsreformer. Vi liker spesielt industrisektoren samt de med eksponering mot den innenlandske forbrukeren, sier Hellandsvik.

«Carry trade» er et handelsmønster hvor investoren utnytter renteforskjellene mellom to ulike markeder.

Fremvoksende markeder og Kina

– Det kan bli et annet utfordrende år for fremvoksende markeder ettersom utsiktene for en fortsatt sterk dollar fremdeles er vårt hovedscenario. Derfor kan det være gode grunner til å være selektive her.

Kina ser som tidligere utfordrende ut ettersom innenlandsk etterspørsel forblir anemisk etter sprekk i den kinesiske eiendomsboblen.

– Den kinesiske regjeringens stimulanser har ikke vist seg å være tilstrekkelig til å øke innenlandsk forbruk per nå. Videre vil ikke en intensivert handelskrig med USA hjelpe utsiktene, sier Hellandsvik.

Globale selskaper forsøker fortsatt å diversifisere sine forsyningslinjer.

– Vi ser fortsatt India som en nettovinner ettersom globale selskaper reduserer sin eksponering mot Kina. Vi forventer at det indiske aksjemarkedet vil bli støttet av videre sterk økonomisk vekst drevet av en voksende middelklasse, urbanisering, en næringsvennlig regjering, og en ung og høyt utdannet arbeidsstyrke, sier Hellandsvik.

Forventer ikke like høy oppgang i 2025

– Vi forventer ikke et tredje år på rad med over 20 prosent avkastning for globale aksjer, men en mer beskjeden avkastning på 5–10 prosent drevet primært av inntjeningsvekst. Vi tror diversifisering vil lønne seg ettersom vi ser en bredere avkastning der mindre selskaper, verdi og sykliske aksjer bør ha potensial til å gjøre det bra, sier Hellandsvik.

Han minner om at ikke alt er rosenrødt. Det er fortsatt uløste risikofaktorer.

– Vi forventer et marked som svinger mer gitt et svært usikkert geopolitisk bakteppe og mer uforutsigbarhet fra Det hvite hus. Vi vil være årvåkne for å handle når muligheter oppstår, avslutter aksjesjefen. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.