Hva ligger bak finanssektorens sterke utvikling?

Finanssektoren har siden finanskrisen bygget kapital, samtidig som lav rente presser lønnsomheten. Årsaken er at det er vanskelig å sette innskuddsrentene under null, noe som gjør at forskjellen mellom utlåns- og innskuddsrentene blir lavere enn normalt.

Med en normalisering av rentenivået og oppfylte kapitalkrav, har inntjeningen økt i finanssektoren.

– Finanssektoren har gitt en avkastning på 140 prosent siste fem år. Det er 40 prosent poeng bedre enn det brede globale markedet, sier Knut Bakkemyr, en av to forvaltere i aksjefondet DNB Finans.

Bankene har dermed kunnet bruke inntjeningen til både vekst og utbytte. Høyere rente betyr også at livselskapene får en enklere oppgave å overholde forpliktelser til de gjenstående ytelsesordningene. 

Blir det forenklinger i Europa?

Strengere kapitalkrav ble innført for å redusere risikoen for nye finanskriser. Samtidig kommer strenge reguleringer med en kostnad.

– Særlig i Europa er næringslivet avhengig av banker for å finansiere seg. Når det blir dyrere for bankene får de mindre kapasitet til å finansiere nye og eksisterende prosjekter, sier Kjell Morten Hjørnevik.

Draghi-rapporten peker på behovet for bedre kapitaltilgang for bedrifter og insentiver for investeringer.

– I Europa snakker man mye om forenklinger, men ikke fullt så mye om lettelser i kapitalkrav. I USA ser man på hele regelverket for å gjøre tilpasninger som skal fremme vekst, fortsetter Hjørnevik.

Alternative måter å finansiere seg på – private debt

For de minste selskapene kan det være vanskelig å finansiere seg på en annen måte enn egenkapital fra gründere og fremmedkapital fra banker. Selv om det også har vokst fram folkefinansieringsmodeller både for å hente inn egenkapital og gjeld, så er bankene fortsatt viktigst for de fleste.

– Store investeringer som datasentre for kunstig intelligens finansieres gjerne gjennom egne strukturer i obligasjonsmarkedet. Utfordringen er at det gir litt mindre innsyn i kredittrisikoen, forklarer Hjørnevik.

Det er ingen tvil om at det er massive investeringer som ligger både i planleggingsfasen og der byggingen allerede har startet. 

Isolerte kreditthendelser så langt

Det har vært noen få tilfeller av konkurser i USA hvor selskapene, blant annet, har utstedt billån til forbrukere som nå sliter med å betale renter og avdrag. Det siste er ikke helt ulikt det vi så i boligmarkedet i USA i 2008.

– Det har vært fire kreditthendelser i markedene i år. Alle selskapene har gått konkurs, men det er ulike sektorer og kundesegmenter, sier Hjørnevik.

Bakgrunnen for oppmerksomheten er at konkursene kom tett i tid og involverte kreative finansieringsløsninger, som dobbeltpant og fabrikkerte kundefordringer.

– Til tross for dette viser rapportene fra amerikanske banker stabil kredittkvalitet, både når det gjelder realiserte tap og misligholdte lån. Når vi ser på Q3-tallene, viser de stabil utvikling på linje med de siste åtte kvartalene. Det gir oss tiltro til at bankene navigerer dette på gode måte, fortsetter Hjørnevik.

Duoen mener at hendelsene trolig er isolerte og ikke tegn på en bred systemkrise à la den vi så for 17 år siden.

– Likevel fungerer de som en påminnelse om viktigheten av solide kredittprosesser og skjerpede rutiner hos bankene, avslutter Hjørnevik. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.