Krakk eller korreksjon?

Her får du et krasjkurs i børskrasj!

Hva kjennetegner et børskrakk, hvor lenge varer de som regel, og kan du gjøre noe for å unngå dem? DNB Nyheter spør eksperten.

EKSPERTEN: Aksjestrateg Paul Harper har sett mange korreksjoner og noen krakk, han gir deg litt historie, noen fakta og deler av sin erfaring. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 19. mar. 2020
Artikkelen er flere år gammel

Denne artikkelen ble lagt ut 19. mars 2020.

I løpet av noen knappe uker har vi sett verdiene på verdens børser rase ned. Her hjemme har Oslo Børs fått juling både av oljeprisfall og Covid19-tiltakene. I skrivende stund er Hovedindeksen ned litt over 30 prosent.

Vi har spurt aksjestrateg Paul Harper om hva som kjennetegner et krakk, og om vi er der nå.

- Det finnes ingen definisjon av hvor stort et børsfall må være for å kalles krakk, sier Harper. - De fleste vil nok imidlertid vente til fallet er på 40–50 prosent før ordet krakk eller krasj brukes. 

Aksjestrategen i DNB Markets sier at børskrakk oppstår relativt sjelden.

- Korreksjoner derimot, børsfall på mellom 10–20 prosent, kommer med jevne mellomrom. Korreksjoner kan gjerne forklares ut fra faktiske hendelser i økonomien, mens krakk oppstår fordi noe skjer som investorene ikke så komme.

Her er tre typiske kjennetegn på et børskrakk:

  1. Et børskrakk kommer uventet, gjerne etter en opptur som har bygget ubalanse i markedet
  2. Et børskrakk utløses gjerne av noe investorene ikke så komme, noe som skaper panikk.
  3. Et børskrakk fører til en dramatisk nedgang i aksjekurser, gjerne i flere marked på likt
Vanlige finansuttrykk

 

  • Børsfall: Et verdifall som skjer i løpet av en gitt tid på børsen
  • Korreksjon: Når børsen faller mellom 10–20 prosent på kort tid
  • Børskrakk: Brukes ofte om børsfall på +/- 50 prosent
  • Bear Market: Når børsen har falt mer enn 20 prosent.
  • Bull Market: Når børsen har gått opp med mer enn 20 prosent, etter et fall på 20 prosent.
  • Sort svane/ Black Swan: En uventet hendelse i et aksjemarked
  • Rebalansere: Å holde andelen av aksjer og renter i en portefølje fast gjennom svingninger. Har du f eks 50 prosent i aksjemarkedet, og verdiene synker, kjøper du deg opp igjen til 50 prosent. Stiger verdiene, selger du deg ned slik at verdien igjen utgjør 50 prosent. Da sikrer du at du kjøper rimelig, og selger når du har gevinst.
HISTORIENS VERSTE KRAKK I 1929: Etter lang tids optimisme og spekulasjon forvitret formuer over natten på Wall Street. Foto: NTB Scanpix

De verste børsfallene og krakkene i nyere historie

Harper forteller at det ikke har vært mange børsfall i kategorien krakk de siste 30 årene, men børsene svinger og det har vært mange fall underveis mot nye topper.

- Ser vi på de verste dagene på Oslo Børs, ser vi at seks av de ti kom under finanskrisen i 2008. Det sjuende og åttende verste fallet kom i forrige uke på grunn av koronakrisen.

De 10 største fallene i løpet av én dag på Oslo Børs:

Foto: Oslo Børs

De største krakkene på Oslo Børs

- Vi har hatt mange store fall på Oslo Børs siden Hovedindeksens oppstart, men skal vi definere krakk som fall på rundt 40–50 prosent, har vi hatt fire krakk siden 1984. I tillegg hadde vi en kraftig korreksjon i 2001, som noen også vil kalle krakk (-37 %), forteller aksjestrategen. 

Foto: DNB Markets

Av andre kjente krakk er det verdt å nevne det store krakket i 1929, som kanskje er det mest kjente av dem alle, forteller Harper. 

- The Wall Street Crash of ’29 kalles gjerne det første moderne krakket, og er også det mest fatale hittil fordi «de harde trettiårene», med stor arbeidsledighet og økonomisk nedgang, kom i kjølvannet av krisen. 

BLACK MONDAY: 19. oktober 1987 falt Dow Jones i USA (DJIA) nesten 22 % på èn dag. Foto: Wikimedia
BOBLA SOM SPRAKK: På slutten av nittitallet hadde mange en overdreven tro på internett. Så sprakk dotcom-bobla, først i 2001, så for godt i 2002. Foto: Bloomberg/DNB Markets

Finnes en god oppskrift for en sparer for å unngå børskrakk?

Historien viser at børskrasj vanligvis kommer etter en lengre periode med stigende aksjekurser og økonomisk optimisme. Før fallet har gjerne prisingen av aksjer vært optimistisk sett opp mot framtidig inntjening (P/E). Nettopp fordi alt har sett lyst ut.

- Når krakket først kommer, er det gjerne utløst av en plutselig frykt for noe markedene ikke så komme. Noen kaller dette en «sort svane», forklarer Harper. 

Krakk utløses av en plutselig frykt for noe markedene ikke så komme
Paul Harper

En del investorer låner også penger til aksjer, og må selge når kursene er så lave at de ikke lenger har sikkerhet for aksjekreditten sin.

- Når mange nok må selge aksjene sine, oppstår en ond spiral: Børsfall blir utløst av frykten for enda større børsfall.

Harper sier at krakk generelt er vanskeligere å forutsi, og dermed også å unngå.

- Det beste rådet vi har er å regelmessig rebalansere porteføljen tilbake til ønsket eksponering mellom aksjer og andre investeringer, slik oljefondet gjør. Da sørger du for å selge nær markedstopper og kjøpe nær bunner. Det vil gi deg en god gjennomsnittlig avkastning over tid. 

BØRSKRAKK: Vi har hatt flere kraftige nedturer siden 80-tallet, men aksjemarkedet har alltid hentet seg inn igjen og steget til nye høyder. Foto: DNB Design

Kan vi lære noe av tidligere børskrakk?

Aksjestrategen sier at det eneste vi med sikkerhet vet om historiske børskrakk, er at de er midlertidige.

- Vi vet også at noen av de kraftigste og bratteste oppturene i aksjemarkedet kommer umiddelbart etter et krakk. To gode eksempler er det kraftige børsfallet januar 2016, da falt det brått med rundt 10 prosent fra toppen, men markedet hentet seg raskt tilbake til nye høyder de påfølgende månedene, til vi nådde forrige topp på Oslo Børs 20. januar i år (949 poeng - red. kom).

De bratteste oppturene kommer nesten alltid etter et krakk
Paul Harper

- Nå er vi igjen nede i en bølgedal, og det er vanskelig å regne seg fram til hva som skjer. Vi har rett og slett ikke noe lignende tilfeller vi kan sammenligne dette med, sier Harper. 

Hvis koronaviruset lammer økonomien over en lenger periode, kan det ta tid før inntjeningen til selskapene kommer tilbake, sier han.

Aksjestrategen sier at neste opptur sannsynligvis først kommer når vi får gode nyheter, som at koronaviruset er på tilbakegang, eller at det har skjedd et gjennombrudd på vaksinefronten. Da kan aksjemarkedet brått snu til optimisme og investeringslyst.

 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål rundt egne investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.