Hvor ligger mulighetene i rentemarkedene i 2026?

Rolige rentemarkeder er et gode for alle som skal låne penger, uavhengig om det er stat, kommune, boligkreditt eller virksomheter. Samtidig er stabile forhold fint for investorer som kan høste jevn og bra avkastning.

– Rentemarkedene var bemerkelsesverdig rolige også i 2025. Det er noen gode grunner til dette, slik som stabil og brukbar økonomisk vekst og sterke balanser i selskapene. Denne underliggende stabiliteten hjalp markedene gjennom en lang rekke av geopolitiske hendelser som for eksempel handelspolitikken til Trump-administrasjonen. Starten på 2026 indikerer at vi kan få en strøm av hendelser også gjennom dette året. Vår inngang til 2026 er at vi kan få mer av det samme som vi så i 2025, et relativt stabilt rentenivå og fortsatt nokså stramme kredittmarginer, sier leder for renteforvaltningen, Svein Aage Aanes.

I 2025 fikk du betalt for risikoen du tok i DNBs rentefond. Avkastningen varierte fra 4,8 prosent til 8,3 prosent der fondene med høyest risiko ga den høyeste avkastningen.

– Styringsrentene kom noe ned gjennom 2025, noe som har påvirket rentenivåene i fondene. Nå nærmer vi oss enden på denne syklusen med rentekutt, slik at den effektive renten i fondene ser ut til å holde seg brukbar fremover, sier Aanes. 

Relativt lite spredning mellom lav og høy risiko

– Utsiktene til at kreditteksponering vil bidra positivt til avkastningen i 2026 er relativt gode. Forskjellen i rente mellom rentepapirer med ulik kredittrisiko er relativt liten i forhold til det vi har observert historisk. Det medfører at vi er litt forsiktige med den konkrete innretningen på kredittrisikoen i porteføljene.

– Avkastningsutsiktene for 2026 er ikke så veldig forskjellige fra det vi så ved inngangen til 2025. Et likviditetsfond har omtrent 4,5 prosent effektiv rente før kostnader, mens et høyrentefond ligger rundt 8 prosent, forteller forvalteren videre.

Samtidig er det viktig å huske at et høyrentefond kan falle betraktelig mer enn et likviditetsfond i forbindelse med markedsuro, slik at investeringshorisonten bør være lengre når man går inn i høyrentefond.

Kan rentemarkedene stagge en president?

Endringer i rentene kan få store konsekvenser. Når kredittpåslagene øker for bedrifter som låner penger, risikerer de i neste omgang med finansiering å måtte betale høyere rente for å få lånt penger til drift og investeringer.

– Det som skjer i verden påvirker gjerne valuta, renter og aksjemarkedene samtidig, sier Aanes.

Et mye brukt eksempel er den britiske budsjettframleggelsen i 2022. Når det ble lagt fram falt det britiske pundet drastisk, og rentene på statsgjelden steg historisk raskt. Uroen i de britiske finansmarkedene medvirket til at både finansministeren og statsministeren gikk av.

– Vi har sett at også den amerikanske presidenten snur dersom markedene blir urolige, og den amerikanske tiåringen blir ofte sett på som et risikobarometer, sier Aanes.

Den amerikanske tiåringen er renten på amerikanske statsobligasjoner med 10 års løpetid. Retningen på endringen avhenger av hva som skjer. Dersom renten faller, kan det være tegn på at markedene er bekymret for dårligere tider og at styringsrenten må settes ned for å få opp farten i økonomien. Raskt økende rente kan tyde på økende redsel for uro eller at investorer frykter for betalingsevnen, -viljen, eller bærekraften til finansene. 

Ganske nøytralt posisjonert

– Siden vi ikke ser noen åpenbare skjevprisinger i rentebildet framover, samtidig som vi har tro på relativt stabile kredittmarginer, ligger vi relativt nøytralt posisjonert i porteføljene i starten av året, sier Aanes.

Han forteller at fokuset er på å optimere porteføljene når det gjelder kredittposisjoneringen, og de ser an hva som skjer gjennom året og hvilke muligheter som eventuelt oppstår.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.