Hvor sterk blir den økonomiske avkjølingen?

Forvalterne av DNBs kombinasjonsfond er ute med oppdatert markedssyn for september, og her forteller de hva som ligger til grunn for hvordan de setter sammen blant annet DNB Aktiv–fondene. De forvalter også pensjonsprofiler, DNB Spare og DNB Premium-serien.

– Veksten er på vei nedover, både globalt og, spesielt, i Europa. En mild resesjon i Europa kommer vi neppe utenom, spørsmålet er hvor stor resesjonen blir, sier forvalter Shakeb Syed.

Europas energiknipe og økonomiske utsikter

Vekstimpulsene er svake på global basis. Renteoppgang, ekstremt høy inflasjon, etterdønningene av pandemien og et Kina i knestående er forklaringer som trekkes fram av Syed.

– Krigen i Ukraina har presset opp prisene på husholdningssensitive varer som gass, bensin og mat til skyhøye nivåer i Europa, og det gjør at vekstimpulsene er svært svake her, sier Syed.

Gass utgjør en høy andel totalt energibruk i Europa og det gjør at høye gasspriser setter en brems på veksten.

– Vi vet ikke hvordan krigen i Ukraina vil utvikle seg, og den geopolitiske usikkerheten er usedvanlig stor, sier Syed. 

Inflasjon på to prosent?

Han peker også på at sentralbankene i Vesten er tro mot sitt mandat om å holde inflasjonen nær to prosent og det er varslet solide renteoppganger framover.

– Konsensus er fortsatt at Europa vil unngå en resesjon, men vi mener det er overveiende sannsynlighet at Europa vil gå inn i en nedgangskonjunktur, sier Syed.

Foreløpig er BNP-veksttallene sterkere enn det vi forbinder med resesjon.

– Det mener vi vil endre seg litt lenger ned i gata, spørsmålet er heller hvor dyp og langvarig resesjonen blir, sier Syed.

Han peker på at teamet hans er mindre overbevist om resesjon i USA.

– Vekstimpulsene er ikke like svake i USA, husholdningene har store spareoverskudd fortsatt, sier Syed.

Inflasjonen skal ned, men hvor langt?

– Vi ser klare tegn på at den senere tids inflasjonsimpulser avtar og dermed vil presse inflasjonstallet videre ned, sier Syed.

Han peker på at det flere forhold som tilsier dette, noe av det er av mekanisk art. Men viktigere er det fundamentale, nemlig at viktige priser som har fyret opp under inflasjonen nå har begynt å falle, det gjelder markedsprisen på matpriser, energi (utenom gass/elektrisitet i Europa) og husleiepriser. Flaskehalsene på tilbudssiden i økonomien har også bedret seg, noe som også tilsier lavere inflasjonspress fremover.

Opprettholder undervekt i aksjer

På grunn av de negative utsiktene har teamet aksjer på moderat undervekt i forhold til renter.

– Deler av aksjemarkedet er priset for en mild resesjon; blir den dypere enn ventet, så har aksjemarkedet en større nedside enn det som er priset inn, sier Syed.

Han forteller at teamet nylig har dreid aksjeporteføljen i defensiv retning ved å redusere industri til undervekt, økt teknologisektoren til nøytral, redusert undervekten i stabilt konsum og økt dollarandelen i kontantbeholdningen.

– Vi reduserer industrisektoren fordi den har blitt dyr etter en langvarig oppgang og fordi den er spesielt utsatt når veksten dabber, sier Syed.

Syed begrunner den økte dollarandelen med at investorer normalt flykter til trygghet i usikre tider, hvilket styrker dollaren

Undervekt lange renter

Obligasjoner som har fastrente over lang tid, får en større påvirkning av endringer i rente her og nå. For eksempel vil en overraskende renteøkning gjøre at verdien til obligasjonen faller slik at effektiv rente blir lik for gamle som nye lån.

– Vår antakelse om lavere inflasjonspress er et argument for lavere lange renter, men det stramme arbeidsmarkedet og sentralbankenes aggressive rentesetting kan gjøre at rentene holder seg høye lenger. Vi har redusert undervekten i globale obligasjoner betydelig, men lange renter er fortsatt på undervekt, sier Syed.

Kredittpåslag priser inn grums

– Påslagene i kredittmarkedet har steget merkbart, både i den mindre risikofylte og mer risikofylte delen, og økningen er relativt større i europeisk «high yield», sier Syed.

Han peker på at årsaken trolig er at kredittmarkedet priser inn en mild resesjon i Europa.

– Vi beholder vår overvekt i høyrente. Den løpende avkastningen i den delen av dette markedet som vi er mest eksponert mot er omtrent ni prosent. Vi må derimot regne med noen tap på obligasjonene, men vi mener at en løpende avkastning på ni prosent tar høyde for en moderat oppgang i mislighold og tap, avslutter Syed. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.