Aksjemarkedet

Hvor vil de gode mulighetene komme etter krisen?

- Det er krevende å treffe bunnen, men tiden kan være inne til å tenke på det som kommer etterpå, sier våre investeringseksperter.

KORONATRENING: Vil alternativer til fotball, håndball og SATS bli til varige endringer etter krisen? Foto: NTB Scanpix
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 24. mar. 2020
Artikkelen er flere år gammel

Investeringsdirektør Tore Andre Lysebo i DNB Private Banking og aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management følger markedet tett, og har begge hyppig kontakt med kunder og forvaltere.

Det store temaet er koronakrisen og muligheter for å posisjonere seg.

Tiden kan være inne for å tenke på det som kommer etterpå
Tore André Lysebo

I DNB-podkasten Utbytte forteller de investeringstoppene om hva kunder og forvaltere gjør i denne unntakstilstanden. De snakker også litt om hvordan en investor kan forberede seg på ny oppgang.

- Vi er allerede 30–40 prosent ned i de fleste aksjemarkeder, så det begynner å bli begrenset hvor mye mer grisete det kan bli framover, sier Tore André Lysebo.

BØRSFALL: - Vi er allerede ned 30-40 prosent så det er grenser for hvor grisete dette kan bli framover, mener Tore Andrè Lysebo. Foto: Stig Fiksdal

Et virus har aldri forårsaket resesjon tidligere

Hellandsvik sier at situasjonen vi nå står oppe i er helt unik.

- Vi må helt tilbake til Spanskesyken i 1918–1919 for å se et virus slå ut økonomien i hele verden på denne måten, sier han.

Han følger spesielt med på S&P 500 og det som skjer i USA.

- Der endte forrige uke ned med hele 15 prosent, og det er den femte verste børsuken noensinne, sier Hellandsvik.

Han mener at fryktindeksen også er spennende å følge med på nå. Den såkalt VIX-indeksen har steget kraftig den siste uken. I fjor lå den i snitt på 13, sist mandag var den oppe i 82 poeng. Et høyt tall her betyr ofte store svingninger på børsen.

Hellandsvik og Lysebo er enige om at verdensøkonomien er på vei inn i resesjon.

- Verdier tilsvarende 25 oljefond har rett og slett forduftet i aksje- og obligasjonsmarkedet de siste ukene. Situasjonen er alvorlig, og på langt nær over. USA ligger jo bak oss med tanke på virusutbruddet, så der vil det nok ennå komme mye, sier Hellandsvik. 

 

FØLGER USA TETT: Aksjesjef Knut Hellandsvik i DNB Asset Management følger USA spesielt tett i disse dager. - Der vil det ennå kommer mer, sier han. Foto: Stig B. Fiksdal

Hvordan har krisen truffet fondene til DNB?

Aksjesjefen i fondsselskapet sier at investeringene de gjør i fondene stort sett er med to til tre års horisont på posisjonene.

- Vi driver jo ikke med daytrading, og sitter derfor relativt rolig i båten.

Han understreker samtidig at det klart at de er opptatt av å finne selskaper som har blitt for hardt straffet, og som de tror vil løfte seg kraftig når krisen er over.

Både Hellandsvik og Lysebo sier at deres kunder så langt har holdt seg ganske rolig. De forteller at det har vært noe flyt ut, men langt fra panikk. Duoen sier også at en god del kunder er på kjøpssiden og at dette viser at kundene tenker langsiktig. 

En god del kunder hos oss er nå på kjøpssiden
Tore André Lysebo

- Hos oss i Private Banking har vi jo kunder med veldig lang horisont, og ofte handler det om penger som skal overleve gjennom generasjoner. Så selv om mange er usikre, er hovedinntrykket at også mange ser på markedsuroen nå som en mulighet, sier han.

Lysebo mener at atferden viser at mange kunder har hatt et bevisst forhold til den risikoen de tar ved å være i aksjemarkedet og at risikoavklaringen på forhånd har vært god hos mange. 

SORT SVANE: Når noe helt uventet og nytt inntreffer i aksjemarkedet omtales det ofte som en "sort svane". Korona er et typisk sort svane. Foto: NTB Scanpix
Tre typer «bear markets»

Professor Robert Shiller har samlet data fra 27 såkalte «bear markets» siden 1835 for S&P 500. Han deler inn disse i tre kategorier:

  1. Strukturelt bear market – Typisk utløst av en strukturell ubalanse eller en finansiell boble. Eksempler: Finanskrisen i 2008 og den såkalte «Dotcom»-bobla som sprakk rundt 2001.
  2. Syklisk bear market – Utløses av stigende inflasjon og renter, samtidig som inntjeningen til selskapene faller. Dette opplevde vi både på tidlig 80-tall og tidlig 90-tall.
  3. Hendelsesbasert bear market – Oppstår på grunn av eksterne sjokk, som krig, kraftig oljeprisfall eller kriser i fremvoksende økonomier. Blant disse finner vi Black Monday i 1987 og gjeldskrisen i framvoksende økonomier i 1998. 

Nøkkelen til innsikt her er at økonomer kan estimere hvor lang en nedtur blir, og hvor mye det kan antas å falle, ut fra hvilken kategori “bear market” vi har.  

Hvor dypt fall kan vi få i aksjemarkedene denne gang?

Det spesielle med denne krisen er at flere sektorer har gått fra høy omsetning til stengte dører og omtrent null omsetning på kort tid.

- Ingen vet imidlertid hvor lenge dette vil vare, så det er ekstremt vanskelig å estimere hvordan dette vil slå ut på inntjeningen for året, sier Hellandsvik.

Han peker igjen på at vi ikke har mye å sammenligne med, men vi kan se til forskning. Det finnes blant annet en omfattende studie gjort av Yale-professor Robert Schiller på 27 tidligere nedturer. Han har kategorisert ulike «bear markets» altså markeder med minst 20 prosent fall, ut fra årsak til fallet.

- Ut fra denne studien ligner koronakrisen mest på det han kaller et hendelsesutløst «bear market». I et slikt marked faller aksjemarkedene i snitt 29 prosent, de varer i cirka ni måneder og det tar cirka 15 måneder tilbake dit vi var før fallet, sier Hellandsvik.

Hellandsvik mener koronakrisen ser ut som et typisk hendelsbasert bear market.

- Men, ingenting er sikkert og jo lenger dette varer, jo større risiko vil vi ha for en varig negativ effekt, sier han.

 

Hva bør vi investere i nå – og etterpå?

Mange av våre forvaltere har vridd investeringene over til mer defensive sektorer nå, i alle fall i en kortere periode. Dette er bransjer som omsetter nærmest uavhengig av marked, som matvaresektoren og strømleverandører, forklarer Hellandsvik.

Og så har du bransjer som helt klart tjener på krisen, som dagligvare, videokonferanse- og videospilleverandører, e-handelsselskaper og telekom.

- Mange nisjeselskaper har opplevd en dramatisk omsetningsvekst de siste ukene, sier aksjesjefen.

Nå posisjonerer DNBs fondsforvaltere seg for oppgangen som vil komme.

Hellandsvik mener at det er flere gode sykliske selskaper som har blitt rammet ufortjent hardt nå, f.eks. innen reiseliv.

- Mange er jo ned 60–70 prosent, når disse kommer ut på andre siden kan de både doble og tredoble seg på vei opp, mener Hellandsvik.

Mange gode selskaper har blitt ufortjent rammet, og de vil komme kraftig tilbake
Knut Hellandsvik

Sosiale endringer på grunn av krisen

- Det samme gjelder en del energiselskaper og klesmerker som eksempelvis Nike og Adidas. Disse vet vi vil være her om et år eller to, og de har falt veldig mye ned.

Lysebo mener det er ekstremt viktig å se på endringene i atferd som nå er satt i gang på grunn av krisen.

- Jeg har to døtre på NTNU, og jeg ser hvordan de nå får nettundervisning og har ost og vin-kvelder over Skype. En del av denne atferdsendringen vil nok gjenstå også etter krisen, sier han. 

Både Lysebo og Hellandsvik mener det har verdi å sjekke hvilke selskaper og tjenester som tjener på atferdsendringer under og etter krisen, f.eks online utdannelsessystem, strømmetjenester, videokonferanseutstyr, dagligvarer og apotekvarer på nett.

- Plutselig endring i atferd kan bli varig hvis endringen oppleves positiv, avslutter Hellandsvik.

 

Merk: Artikkelens innhold er ikke ment som en anbefaling om å investere i våre fond eller investeringsprodukter. Ønsker du personlige råd rundt egne investeringer bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.