Må Oljefondet eie SpaceX?

Verdens største børsnotering har skapt enorm investorinteresse, men samtidig utfordrer selskapet også sentrale prinsipper for god selskapsstyring.

Mye av oppmerksomheten rundt SpaceX har naturlig nok vært rundt vekst, innovasjon og potensialet for høy avkastning og risiko. Bak rakettene og overskriftene ligger et spørsmål som kanskje ikke så mange har tenkt på: hvor mye makt bør én person ha over et børsnotert selskap? SpaceX har en styringsstruktur der Elon Musk har betydelig kontroll. Minoritetsaksjonærenes innflytelse er begrenset, og makten er i stor grad konsentrert hos grunnleggeren.

Gjennom mange år har Oljefondet jobbet for prinsipper som likebehandling av aksjonærer, åpenhet, ansvarlige styrer og en selskapsstruktur der kontroll og eierskap henger sammen. De tror på at selskaper som styres godt, tar hensyn til alle aksjonærer og har tydelige ansvarsforhold, ofte har bedre utgangspunkt for å skape verdier over tid. I Norge har vi også utarbeidet prinsipper for god selskaps- og eierstyring gjennom samarbeidsforumet NUES.

Samtidig skaper ikke SpaceX et nytt dilemma for Oljefondet. Fondet er allerede investert i flere av verdens mest verdifulle teknologiselskaper med lignende styringsstrukturer. Investorer har i stor grad akseptert dette fordi vekst, innovasjon og markedsposisjon har veid tyngre enn idealer om maktspredning og aksjonærdemokrati. Forskjellen nå er at få selskaper har skapt like stor interesse blant investorer som SpaceX. Nettopp derfor er det interessant å se på hvilke verktøy Oljefondet faktisk har når slike dilemmaer oppstår, og hvordan de kan brukes i praksis.

Hva kan de gjøre?

Oljefondet er i stor grad et indeksfond, selv om fondet også har aktive mandater og en eiendomsportefølje. Indeksforvaltning innebærer at fondet ikke velger hvilke selskaper det skal investere i, men følger sammensetningen av globale aksjeindekser. Når et selskap blir stort nok til å inngå i disse indeksene, vil fondet også normalt bli eier. Fondet følger en indeks som er justert for å øke eksponeringen mot Europa.

Likevel har oljefondet som indeksinvestor et visst handlingsrom. Fondet kan avvike fra referanseindeksen ved å over- eller undervekte enkeltaksjer, noe som skaper avvik fra indeks og øker den relative risikoen (tracking error). Forvalterne har et dedikert risikobudsjett, og total tracking error skal ikke overstige ett visst nivå. Fondet kan også bruke aktivt eierskap gjennom stemmegivning, dialog og påvirkning uten å selge seg ut. I ytterste konsekvens kan fondet ekskludere eller selge seg ut av selskaper som bryter med etiske retningslinjer eller fastsatte eksklusjonskriterier.

Kan Oljefondet gjøre en forskjell gjennom aktivt eierskap?

Ved Teslas generalforsamling i 2024 stemte Oljefondet mot flere forslag knyttet til Elon Musk, blant annet kompensasjonspakken hans og enkelte styrevalg. Begrunnelsen var prinsipiell og knyttet til vurderinger av styreuavhengighet, lederlønn og aksjonærrettigheter.

NBIMs stemme alene er sjelden stor nok til å avgjøre utfallet av slike saker. Likevel kan fondets stemmegivning ha betydning gjennom signaleffekten den sender til andre investorer. Når en av verdens største kapitalforvaltere stemmer tydelig mot et forslag, får det oppmerksomhet og kan påvirke den bredere debatten om selskapsstyring.

Samtidig illustrerer Tesla begrensningene ved aktivt eierskap. Selv når Oljefondet stemmer tydelig imot, vil det ofte ha begrenset påvirkning i selskaper der kontrollen er konsentrert hos en sterk eier.

Oljefondet kan i teorien også velge eksklusjon. I praksis skjer dette sjelden og normalt bare når selskaper bryter med fondets etiske retningslinjer eller eksklusjonskriterier. Uenighet om selskapsstyring alene har historisk ikke vært tilstrekkelig grunnlag for å ekskludere selskaper.

Så, hva betyr dette?

Størrelsen er en viktig faktor her. Det har vært mye oppmerksomhet rundt denne børsnoteringen, og SpaceX har absolutt en betydelig markedsverdi. Men likevel vil selskapet utgjøre en begrenset andel av globale aksjeindekser. Dette er fordi den faktiske frie flyten av aksjer som er tilgjengelig, er det som avgjør vektingen i indeksen. For Oljefondet vil selskapet derfor være en relativt liten posisjon i porteføljen.

Diskusjonen rundt SpaceX handler ikke først og fremst om et enkelt selskap. SpaceX er et eksempel på en utvikling der mer og mer makt samles hos sterke grunnleggere, samtidig som disse selskapene blir stadig viktigere i globale aksjeindekser. For Oljefondet handler spørsmålet ikke bare om hvorvidt de skal eie SpaceX, men om hvordan fondet skal bruke verktøyene sine når prinsippene om god selskapsstyring møter spennende investeringsmuligheter.

Oljefondet er ikke alene om å stå overfor slike vurderinger. Også fondene forvaltet av DNB Asset Management benytter aktivt eierskap, stemmegivning og dialog med selskaper som viktige verktøy. I enkelte tilfeller kan også eksklusjon være aktuelt. Les mer her.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.