Kjøper du flere fond som inneholder det samme?

Det er lett å la seg blende av at en sektor, region eller annet har hatt god utvikling. Da kan fristelsen for å bli med på trenden være høy.

– Mitt generelle tips er å ha konkrete tanker rundt hvordan du setter sammen sparingen i fond, sier sparekspert Behnaz Ganji.

Dersom målet ditt er å maksimere avkastning, er faren at du hele tiden kommer på etterskudd og kjøper det som har gått bra, og selger etter at det har gått dårlig.

– Det er ikke en rett eller gal måte å sette opp sparingen på. Du kan få en fin løsning med ett fond, og du kan få god løsning med mange, sier Ganji.

To like fond?

– Ta for eksempel DNB Global Indeks A og DNB USA Indeks A. Drøyt 7 av 10 kroner i DNB Global Indeks investeres i USA og de amerikanske selskapene er nøyaktig de samme, sier Ganji.

I dette tenkte tilfellet betyr det at USA-eksponeringen øker fra et allerede høyt nivå.

– Det kan være flere tanker rundt det å legge til flere fond. For det første øker du jo eksponeringen blant det du investerer i, samtidig reduserer du andelen i noe annet.

Dermed kan det å legge til et fond enten være for å implisitt redusere en eksponering du får gjennom et annet fond, eller det kan være for å øke eksponeringen mot noe du har tro på framover.

– I DNB Global Indeks får du for eksempel ikke de framvoksende markedene, og du får ikke de minste selskapene. Dermed er det ingen overlapp i det hele tatt. Ønsker du å få med disse selskapene kan du legge dem til selv i spareavtalen, sier Ganji.

Europa har også relativt liten eksponering gjennom et globalt indeksfond slik som markedene har utviklet seg nå. 

Kjerne og satellitt

En vanlig måte å sette sammen en portefølje på er såkalt kjerne og satellitt. Altså at du setter opp et solid fundament eller grunnmur i porteføljen.

– Da har du ett fond som står for de tyngste løftene, så fyller du på med andre fond som har spesifikke formål. For eksempelvis har Spare-serien en spredning mellom både globalt, nordisk og i framvoksende markeder. Deretter kan du fylle på med de bransjefondene eller aksjene du selv ønsker, sier Ganji.

Et av de mest populære fondene til et slikt formål er nettopp DNB Global Indeks A. Det har 60 milliarder kroner i personkunde-klassen av fondet. 

De viktigste sektorene i global indeks

De viktigste geografiske områdene

Bekymret for USA- eller teknologi-dominans?

– Da bør du i alle fall ikke legge på mer av fond som har høy andel investert i USA eller teknologi, sier Ganji.

Vi har allerede nevnt noen alternativer, men dersom du legger til nordiske, europeiske eller asiatiske aksjer vil det bidra til å flytte eksponeringen ut av begge deler. Eller du kan legge til et sektorfond som du har troen på, eksempelvis finans, helse eller fond med bærekraftstema.

Se fullstendig fondsliste her.

– Et helt annet alternativ er å flytte deler av sparingen over i rentefond. Du finner rentefond med avkastningsmuligheter fra litt høyere enn sparekonto opp til nesten aksjeavkastning i high yield -rentefond. Selvsagt er det ingen gratis lunsj her heller, for å få høyere avkastning må du ta høyere risiko, sier Ganji.

Byggekloss-metoden

– I stedet for å ha ett fond som grunnmur, kan du velge byggekloss-metoden. Du tar da eksempelvis sektorfond, regionale fond og rentefond og setter dem sammen i en portefølje som passer ditt syn, sier Ganji.

Altså, du velger bevisst fond som har snevrere innretning enn global, og du setter sammen innretningen nøyaktig slik du ønsker selv.

– Du velger selv porteføljesammensetningen du ønsker. Det er greit å være oppmerksom på at dersom du setter sammen sparingen slik, så må du selv også ta ansvaret for å følge med og rebalansere underveis, sier Ganji.

Det er verdt å minne seg på at det er en grunn til at indekserte aksjefond blir satt opp slik de blir. Det er ingen som vet om det er det som gir best avkastning framover, men det som er rimelig sikkert er at indeksfond er selvrensende. Nye selskaper kommer inn, og «gamle» selskaper faller ut av listene.

Rebalansering er prosessen med å vurdere om enkelte bestanddeler av porteføljen har beveget seg så mye at du enten har for lav eller for høy andel mot denne delen av markedet i forhold til hva du ønsker. Det innebærer ofte å selge det som har gått bra, og kjøpe det som har gått dårlig.

Les mer om konsentrasjonsrisikoen i indeksfond her.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.