Når dårlige nyheter er gode nyheter

Skuffende makrotall sendte rente- og inflasjonsforventningene ned og aksjebørsen opp, både i USA og Europa.

– Vi tror den økonomiske aktiviteten og selskapenes lønnsomhet er sårbar for en mer restriktiv pengepolitikk og velger derfor å beholde en moderat undervekt i aksjer, sier Glenn Sørensen.

Han er porteføljeforvalter i taktisk aktivaallokerings-teamet, de har ansvaret for å forvalte alle av DNBs kombinasjonsfond, både aktive og indekserte. Hans team tar derimot kun ut markedssynet i de aktive fondene, blant annet DNB Aktiv-serien.

– Det var særlig boligmarkedet og husholdningssektoren som skuffet, mens tallene fra industrien ikke var like svake, fortsetter Sørensen.

Resesjon eller ikke?

Siste BNP-tall for USA viser negativ annualisert vekst for andre kvartal på 0,9 prosent.

– Da blusset debatten om dette er en resesjon eller ikke, jeg mener det er underordnet. Det endrer ikke det faktum at den amerikanske økonomien bremser betydelig, sier Sørensen.

Det leder ham til å spørre to sentrale spørsmål: Hvilke føringer gir det for sentralbanken og effekten dette måtte ha på finansmarkedene. 

Amerikansk styringsrente settes ned i 2023?

– Markedet forventer altså at sentralbanken skal sette renten ned igjen allerede i løpet av 2023. Dette må tolkes som at markedet mener at en styringsrente på omtrent 3,5 prosent er tilstrekkelig for å få ned inflasjonen til målet, sier Sørensen.

Sørensen utdyper at spørsmålstegnet settes på hvor den «nøytrale» renten ligger, altså den renten der inflasjon og arbeidsledighet holder seg stabil.

– Hvis vi er på nøytralt nivå nå, så vil de resterende hevingene i år trekke ned inflasjonen og mest sannsynlig øke arbeidsledigheten, sier han. 

Børsene gikk kraftig opp!

Aksjemarkedenes umiddelbare reaksjon på de skuffende veksttallene var å dytte børsene kraftig opp!

For å forklare hvorfor aksjemarkedet reagerte slik på svake makrotall, lister Sørensen opp flere ting.

– Selskapene leverer i stor grad resultater som er bedre enn ventet. Sentimentet er veldig svakt, og det er nok mange som venter på å gå inn i markedet. Lavere rente gir høyere risikopremie for aksjer og det er positivt for vekstaksjer, og lavere inflasjonsforventninger gir et tydelig signal om at markedet tror sentralbanken får kontroll på inflasjonen, sier han. 

Markedssyn nesten uendret

– Vi opprettholder en moderat undervekt mot aksjer, det betyr at vi ikke er like optimistiske som markedet i synet på veien videre, sier Sørensen.

Begrunnelsen han gir for å være litt forsiktig er mangefasettert.

– Både USA, Europa og Kina har fallende ledende økonomiske indikatorer. Rentehevinger vil sette press på veksten og vil påvirke selskapenes lønnsomhet og forbrukernes økonomi, starter Sørensen.

Det er frykt for en lønns- og prisspiral siden inflasjonen er av det brysomme slaget.

– Markedet satser på at Fed justerer rentebanen i 2023, vi tror derimot at rentehevingene fortsetter inn i 2023 og at Fed aksepterer en høyere arbeidsledighet enn mange tror. Det betyr at vi også tror at den nøytrale renten er høyere markedets anslag.

Hans siste poeng er at på tross av et betydelig fall i aksjemarkedet, så er ikke verdsettelsen lav.

– Det er absolutt nedside hvis selskapenes resultater kommer under press fra synkende marginer, avslutter Sørensen.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.