Fond og sparing:

Nærme hvilepuls på fryktindeksen

– I august så vi en betydelig reduksjon i forventede svingninger i både aksje- og rentemarkedene, sier Camilla Vik.

TOLL: – Aksjemarkedets fryktindeks steg til det høyeste nivået siden koronakrisen denne våren, sier investeringsøkonom Camilla Vik. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 03. sep. 2025
Artikkelen er flere år gammel

VIX-indeksen, også kjent som fryktindeksen, måler forventede svingninger i amerikanske aksjer. I løpet av august har VIX-indeksen falt til sitt laveste nivå hittil i år og den er under medianen siste fem år.

På rentemarkedet har vi en tilsvarende indikator, MOVE-indeksen, som måler forventede bevegelser i det amerikanske rentemarkedet. MOVE-indeksen har også falt til sitt laveste nivå siden før renteoppgangen i 2022 og ligger også under medianen i femårsperioden. Når MOVE-indeksen er på lave nivåer, er det mindre usikkerhet til renteutviklingen fremover.

– Trumps politikk særlig rundt toll førte til at begge disse indeksene hoppet. Aksjemarkedets fryktindeks steg til det høyeste nivået siden koronakrisen denne våren, sier investeringsøkonom Camilla Vik. 

Foto: DNB Wealth Management Investment Office

Hvorfor faller forventningene om volatilitet?

Reduksjonen i forventet volatilitet kan tilskrives flere faktorer. For det første har det vært mindre usikkerhet rundt tollsatser, noe som har bidratt til større risikoappetitt blant investorene.

– Markedet reagerer mindre på støy rundt Trump nå, så vi kan si at markedet har blitt mer vant til et annet «volum». Samtidig er Trump fortsatt den store jokeren, og spesielt hvordan han jobber for å påvirke institusjoner som Federal Reserve, sier investeringsøkonomen.

I Investortempen, som ble gjennomført mot slutten av august 2025, sier 35 prosent av de mest aktive aksjehandelskundene at Trumps tollkamp med Europa i liten grad påvirker dem, mens 32 prosent ønsker å øke eksponeringen mot USA, Europa eller begge områder. 16 prosent ønsker å redusere eksponeringen, mens resten er usikre.

Sentralbankenes politikk, inkludert rentekutt og signaler om framtidige rentekutt, har også bidratt til å dempe markedets bekymringer. Foreløpig har altså markedene tatt det meste av nyheter fra sensommeren av med stoisk ro.

Les gjerne mer om dette i markedssynet for september.

Hva kan få fryktindikatorene til å øke?

– MOVE-indeksen økte med inflasjonen fra begynnelsen av 2022 og nådde en topp tidlig i 2023. I tillegg kom det et hopp med Trumps tollsjokk tidlig i 2025. VIX hoppet også samtidig på tollsjokket, sier Vik.

Med andre ord skaper store geopolitiske hendelser som kriger, handelskriger og politikkendringer, usikkerhet, og dermed drar disse indeksene opp. Politikk som gjør landets økonomiske situasjon ustabil eller ikke bærekraftig, vil også kunne øke indeksene raskt og drastisk.

– Store makroøkonomiske hendelser som skaper brå endringer i rentepolitikk, inflasjonstall, arbeidsledighet og vekstutsikter er naturlige forhold som slår rett ut i kursene til både aksjer og obligasjoner, sier investeringsøkonomen.

Svakere lønnsomhet som vises i kvartalsrapporter, vil kunne påvirke aksjemarkedet og dermed igjen særlig VIX-indeksen.

– Vi skal heller ikke undervurdere psykologien i markedene. Det kan være nok at mange syns at eksempelvis Trump går for langt, frykten øker, og det kan bli salgspress på både aksjer og amerikanske statsobligasjoner, avslutter Vik. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.