Fond og sparing:

Når bør du velge et aksjefond med lavere svingninger?

– Når børsen er på all-time high er det ofte et godt tidspunkt for å velge aksjene som svinger mindre, sier Ole Jakob Wold.

PASSER: – Jeg mener at et aksjefond som har lavere svingninger er særlig attraktivt som tillegg til tematiske fond og aksjer, sier Ole Jakob Wold. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 06. nov. 2026
Artikkelen er flere år gammel

Det mangler ikke på advarsler om risikofaktorene om dagen. Boble i kunstig intelligens? Inntjeningsboble i halvlederselskapene? I enkelte aksjer og sektorer svinger det ganske mye allerede.

– Som forvalter for dette DNB Fund Low Volatility Equities er det min rolle å sette sammen en portefølje som sammenlagt gir så lave svingninger som mulig samtidig som avkastningen skal være attraktiv, sier Ole Jakob Wold.

Han vedlikeholder en egen database med relevante tall og historikk tilbake til 1970-tallet som gjør at han kan analysere aksjeuniverset basert egenskapene i kurshistorikk, regnskaper, og så videre. Wold har forvaltet lavvolatilitetsstrategier siden 2009 og aksjefond generelt siden 1994. Han kom til DNB i 2016 og startet DNB Fund Low Volatility Equities i slutten av 2019.

– Jeg mener at et aksjefond som har lavere svingninger, er særlig attraktivt som et tillegg til eksempelvis tematiske fond eller enkeltaksjer. Den lave risikoen i dette fondet vil dempe svingningene til porteføljen. Over lange perioder har lavvolatilitetsfond vist seg å levere avkastning på nivå med indeksfond, men altså med mye mindre svingninger. Men det passer for alle andre også, og det gjør også at du kan ta en større andel i aksjer enn dersom du velger andre fond, sier Wold.

Han forteller at DNB Fund Low Volatilty Equities er designet for å ha sektor og landvekter som ligger tett opptil et globalt indeksfond. Det betyr at du fortsatt tar del i den generelle verdiskapningen i det globale aksjemarkedet. Fondet vil dermed kunne passe til en stor gruppe fondssparere. 

Bedre avkastning per enhet svingninger

Det finnes indekser som på ulikt sett følger lavvolatilitetsstrategier. Da kan vi se på lengre tidsserier, det er en fordel for å få inntrykk av hvordan de ulike har oppført seg historisk under ulike forutsetninger. Selv om historien aldri gjentar seg, så er det ofte en viss rytme.

– Under IT-boblen falt lavvolatilitetsindeksen med 38 prosent samtidig som verdensindeksen falt 56 prosent, under finanskrisen falt lavvolatilitetsindeksen 32 prosent, mens verdensindeksen falt 43, sier Wold.

Tilsvarende var det under Trumps handelskrig i 2025, der indeksen falt halvparten av verdensindeksen. Han viser til at siden oppstarten av indeksen med lavere svingninger, målt i kroner, har de en sluttavkastning som er omtrent lik, mens det har vært vesentlig lavere smerte underveis.

– Lavrisikofond taper imidlertid mot markedet i perioder med svært rask opptur, så dette er et fond hvor det lønner seg å være tålmodig, særlig når det er eufori i markedet. Du får som regel tilbakebetalt når det er uro på børsene, sier Wold.

«Mind The Gap»

En annen fordel av lavere svingninger er at det ofte er lettere for deg og meg å eie fondene over tid. Det gjør at vi stort sett sitter igjen med en større andel av avkastningspotensialet. Det viser Morningstars jevnlige «Mind The Gap»-studier som tar hensyn til timingen av kjøp og salg av fond.

– Vi har redusert risikoen historisk med omtrent 20 til 40 prosent, avhengig av hvilken periode vi ser på, sier Wold.

Det er ikke til å unngå at de siste seks årene har vært krevende for alle strategier som er mer forsiktige. Ikke bare lavvolatilitet, men også de som har søkt seg mot aksjer med lavere verdsettelse, kvalitet også videre.

– De siste 25 årene har avkastningen delt på risiko vært høyere i indeksen med lavere svingninger. Hvis du øker eksponeringen slik at du får samme størrelsen på svingningene, har lavvolatilitetsindeksen gitt en årlig meravkastning på omtrent 1,6 prosentpoeng, sier Wold. 

Ulike investeringsstilarter, segmenter og forvaltningsstiler.

Verdi – lave multipler/pris relativt til fundamentale verdier.

Vekst – selskaper med høy forventet vekst i omsetning og/eller inntjening.

GARP (Growth at a Reasonable Price) – vekst, men med disiplin på verdsettelse.

Kvalitet / stabile selskaper – høy lønnsomhet, sterke balanser, stabil inntjening og ofte høy ROIC/ROE.

Momentum – aksjer med sterk relativ kursutvikling, eventuelt også positiv inntjeningsrevisjon.

Small Cap – systematisk vekt mot mindre selskaper.

Large Cap / Blue Chip – store, etablerte selskaper, ofte med høy kvalitet og stabilitet.

Utbytte / Income – høy eller stabil utbyttebetaling og gjerne utbyttevekst.

Lavvolatilitet / Lav beta / Defensive – selskaper/aksjer med lav volatilitet, lav beta eller defensive egenskaper.

Kontrær – går mot konsensus og kjøper upopulære/pressede selskaper der forvalteren mener markedet feilpriser risikoen.

Hva er den hemmelige ingrediensen?

– For å få så lav risiko som mulig, må vi ta hensyn til hvordan aksjene beveger seg i forhold til hverandre. Hvis vi bare hadde tatt hensyn til svingningene, hadde vi fått lavere svingninger, men ikke like lavt, sier Wold.

Han forteller at hver måned revideres porteføljen med en risikomodell, og han gjør endringer for å holde risikoen så lav som mulig. Når han reduserer risikoen kommer en del karakteristika ‘med på kjøpet’.

– I disse dager er lavrisikoaksjene ganske attraktivt priset, så porteføljen er overvektet tradisjonelle verdiaksjer. Disse har vært sterke de siste månedene, og har bidratt ytterligere til god avkastning. Fondet kan variere faktoreksponeringen over tid avhengig av hva som markedet gir av inntrykk. Det betyr at i perioder kan vi ha en vekst-tilt og i andre en verdi, sier Wold.

Når modellen er kjørt, så får han et forslag portefølje og hvor store endringer som bør gjøres for å komme seg dit.

– Sammenlignet med aktive fond har vi lav omsetning av aksjer, og vi er hele tiden oppmerksomme på kostnadene ved å gjøre endringene står i forhold til nytten, sier Wold 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.