Nedstengning kan forsinke «non-farm payrolls»

Den amerikanske staten stengte i natt ned etter at Kongressen lot en midnattfrist passere uten budsjettavtale. Dette er den første nedstengningen på nesten sju år, og den tredje under Trump. Konflikten står fast mellom Republikanere og Demokrater om helse­subsidier, og begge parter bruker situasjonen til å posisjonere seg foran mellomvalget i 2026. Rundt 750 000 statsansatte permitteres, og ifølge Bloomberg Economics kan ledigheten midlertidig stige 3-4 tideler til 4,7 prosent dersom nedstengningen varer i tre uker. Trump har i tillegg signalisert varige kutt i statsapparatet, på toppen av de 150 000 som allerede er på vei ut, noe som øker risikoen for mer langvarige effekter.

For Fed er det «timely» tilgang på nøkkeltall som står på spill nå. Ifølge Arbeidsdepartementets beredskapsplan (se denne lenken) blir nesten hele Bureau of Labor Statistics permittert under en nedstengning. Fredagens arbeidsmarkedsrapport kan dermed bli utsatt, frem til finansiering er på plass. Om nedstengingen varer lengre, risikerer Fed å møte sitt neste rentemøte uten ferske tall på arbeidsmarkedet. Som Oddmund skrev i gårsdagens morgenrapport er det nå krevende å vurdere tilstanden i det amerikanske arbeidsmarkedet og økonomien. Gårsdagens JOLTS tall, som lagger en måned etter «payrolls», viser et blandet bilde. Nye stillinger steg mer enn både vi og konsensus ventet i august, men fremdeles ikke nok til å dekke antallet ledige arbeidssøkende.

Markedsreaksjonene var moderate. Futures på S&P 500 og Nasdaq falt 0,5 prosent da «stopgap» pakken mislyktes, men har siden steget. Dollaren stabiliserte seg etter flere dagers svekkelse, samtidig som gull satte en ny rekord. Tiårsrenten i USA ligger rundt 4,148 prosent opp 1 bp. Slik sett er det langt fra noe dramatikk i markedsreaksjonene, noe som tyder på at man forventer at budsjettkonflikten løsner – slik det har gjort før. Krona svekker seg videre, sammenfallende med den raske nedgangen i oljeprisen siste to døgn, med EURNOK oppe over 11,737.

Dagens viktigste nøkkeltall er flash inflasjonen fra eurosonen. Om gårsdagens tyske flash inflasjonen er noe indikator, blir inflasjonen i september noe høyere enn vi forventer. I Tyskland overrasket nemlig inflasjonen med å tilta tre tideler til 2,4 prosent år over år (konsensus 2,2 prosent). Konsensus venter at kjerneinflasjonen i eurosonen skal ha holdt seg uendret på 2,3 prosent, noe som er litt høyere enn inflasjonsmålet. Imidlertid er ECB nok ferdige med å kutte styringsrentene for denne gang. Eurostyrkelsen vil dessuten trolig trekke prisveksten i eurosonen nedover i månedene fremover, i tillegg til Trumps tollsatser.

De fleste er enige om at Trumps høye tollmur rundt USA er desinflatorisk for Europa. Varer som skulle ha blitt solgt til USA, må finne seg nye markeder, og det til en lavere pris. Fortellingen er at Kinas fabrikker vil presse prisene ned for å vri eksporten sin fra USA til Europa. Men denne effekten på varepriser har hittil latt vente på seg, til dels fordi «frontloading» har vært så omfattende i første del av 2025.

En forklaring jeg hører oftere nå er at Trumps tollsatser ikke bare løfter inflasjonen i USA, men også smøres ut globalt. Når multinasjonale selskaper som Nike og Adidas møter 20 prosent toll i USA, kan de velge å heve prisene på sko i hele verden – ikke bare i USA. For ordens skyld: vi har ikke plukket opp signaler om at selskapene gjør dette nå, men det er verdt å følge med fremover.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.