Aksjer og fond:

Oslo Børs er i en særstilling

- Omtrent halvparten av inntjeningen kommer fra råvarerelaterte selskaper, sier aksjestrateg Paul Harper.

SÆRSTILLING: - Oslo Børs er i en særstilling i forhold til de fleste andre indekser, halvparten av inntjeningen er råvarerelatert, sier Paul Harper. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 4 min lesetid
Publisert 14. mar. 2022
Artikkelen er flere år gammel

I podkasten Utbytte snakker forvalter Dag Hammer og aksjestrateg Paul Harper om Ukraina, norske aksjer og stagflasjon – i tillegg til å svare på lytternes spørsmål.

Hammer forvalter aksjefondene DNB Norge Selektiv og DNB SMB.

Ser du muligheter eller handler det om å redde stumpene?

- Det er utrolig uoversiktlig bilde om dagen, det er umulig å predikere hva som kommer til å skje. Jeg er fornøyd med posisjoneringen i fondene, og avventer nå situasjonen, starter Hammer.

Er glasset på Oslo Børs halvfullt eller halvtomt?

- Oslo Børs er i en særstilling i forhold til de fleste andre indekser, omtrent halvparten av inntjeningen kommer fra råvarerelaterte selskaper, sier Harper.

Harper peker på at de fleste andre markedet har lav råvareeksponering, og for mange selskaper vil høyere råvarepriser føre til press på bunnlinjen fordi det er en kostnad.  

- Inntjeningen i Norge skal nok opp over konsensusestimatene, så Oslo Børs kommer bedre ut en mange andre indekser nå, sier Harper. 

URO: - Ukraina-krigen har et potensial for å bli en av de verre krigene når det kommer til hvordan markedsuroen utvikler seg, sier Dag Hammer. Foto: Stig B. Fiksdal

En av de verre hendelsene for markedene?

Hammer går gjennom tidligere kriger og ser på hvordan den amerikanske S&P500 har oppført seg gjennom disse krigene. Han peker umiddelbart på angrepet på Pearl Harbor i 1941 som en av de med størst innvirkning på denne indeksen.

- Ukraina-krigen har et potensial for å bli en av de verre krigene når det kommer til hvordan markedsuroen utvikler seg, sier Hammer.

Han påpeker at han holder de humanitære forholdene utenfor og snakker kun om markedspåvirkning.

- Markedet begynte å falle allerede før invasjonen, og vestlig etterretning var ganske presis med sin analyse, sier Hammer.

Derfor har Norge holdt seg bra

Hammer forteller at markedsuroen som utløses av krig ofte er kortvarige og at markedene ikke faller veldig dypt.

- Utfordringen nå er at det kan bli knapphet på råvarer slik som olje, gass, nikkel og annet som Russland er stor eksportør av, sier Hammer.

Det gjør at det har vært gunstig å ha en portefølje som er eksponert mot de samme råvarene.

- Norge har derfor holdt seg veldig bra, sier Hammer. 

Er det fristende å ta tak i store selskaper som har falt tilbake?

I episoden går de gjennom ulike sektorer og selskaper og hvordan de vil påvirkes av situasjonen.

- Jeg syns det er litt skuffende at de tryggeste selskapene som Telenor og Orkla faller med markedene, det er jo nå disse burde vise sin styrke, starter Harper.

- De burde gjøre det bedre enn de gjør, jeg tror man bør vente og se, de er heller ingen rekylkandidater hvis ting begynner å gå bedre, fortsetter han.

NORSK ENERGI: - Skal oljeproduksjonen opp, så må det letes, sier Dag Hammer. Foto: NTB

Hva er stagflasjon?

Den generelle forståelsen av begrepet er at vi har svak økonomisk vekst og samtidig høy inflasjon.

- Jeg tror ikke det finnes en presis definisjon av når vi er i et stagflasjonsscenario, sier Harper. 

- Det er jo en uheldig blanding, fordi da må sentralbankene sette opp rentene mer enn det veksten i økonomien skulle tilsi, fortsetter han.

Harper peker på perioden på 1970-tallet som en periode hvor dette var fremtredende kjennetegn på den økonomiske situasjonen.

- Akkurat nå er markedet mer opptatt av hva som blir den neste utviklingen i Ukraina, men hvis krigen stabiliseres, så vil nok investorenes fokus rette seg mer mot denne problemstillingen, sier Harper.

Han peker på at Fed og andre sentralbanker er i en syklus hvor de strammer inn blant annet ved å heve renta og redusere støttekjøpsprogrammene.

 

Hva kan det investeres i for å sikre seg mot stagflasjon?

- På 1970-tallet var råvarer kilden til inflasjonen, så den gangen var det råvareselskaper og energiselskaper som var lønnsomt. I tillegg indekserer ofte eiendomsselskapene leiekontraktene, men forskjellen nå er at eiendomsselskapene har mye mer gjeld, så hvis renten stiger, så vil det kunne holde tilbake disse selskapene, sier Harper.

Hammer peker på at dersom situasjonen roer seg ned i Ukraina, så kan dette bety at energiprisene kan falle, i alle fall i det korte bildet.

- Skal oljeproduksjonen opp, så må det letes, sier Hammer.

Han peker på at letebudsjettene har blitt kuttet vesentlig, men at investeringsbeslutningene ikke nødvendigvis endres om oljeprisen faller 20 dollar fatet fra nåværende nivå.

- Balansen til mange av de mindre oljeservice selskapene er utfordrende, men i en oppgang er det ofte slike selskaper som stiger mest, sier Hammer.  

Hør hele episoden her.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.