Raskt eiendomsfall i høyrentemarkedet

Rett før sentralbankene begynte å heve styringsrentene, utgjorde næringseiendom 20 prosent av utestående volum i det nordiske høyrentemarkedet, ifølge DNB Markets nordiske høyrenteindeks. I det svenske markedet var andelen enda høyere, på rundt 50–60 prosent.

– Siden har vi hatt et betydelig fall for næringseiendom, som nå utgjør kun 7 prosent av vår nordiske høyrenteindeks, og 24 prosent av det svenske markedet, sier Ole André Kjennerud. 

Kjennerud er kredittstrateg i DNB Markets. 

Obligasjonene handles langt under pålydende

– Andelen høyrenteobligasjoner som handles på nivåer som er betydelig under pålydende har steget mye siden renten begynte å stige, sier Kjennerud.

Han forteller at dersom obligasjonene handles til under 90 prosent av pålydende, så brukes det som en referanse for at markedet forbereder seg på en eller annen form for mislighold og restrukturering. Obligasjonseierne mener dermed at det er en tydelig risiko for at låntakerne ikke greier å betjene gjelden sin.

– På det meste var en tredjedel av eiendomsobligasjonene priset som om de ville gå i mislighold. Tallet har siden kommet litt ned, men det er mer en teknisk nedgang som skyldes at vi ekskluderer obligasjoner som har veldig kort gjenværende løpetid, sier Kjennerud. 

Uroen i eiendom reduserer primærmarkedet

– Uroen i eiendomsmarkedet og den påfølgende økningen i kredittpåslagene har gjort at det er en skarp nedgang i obligasjonsutstedelser, fra eiendomsselskaper, sier Kjennerud.

I obligasjonsmarkedet utstedes ofte nye obligasjoner for å refinansiere at eksisterende gjeld, eller for å finansiere nye prosjekter og oppkjøp.

– Utstedelser gjort av eiendomsaktører mer enn doblet seg i 2021 med bruttovolum på 40 milliarder kroner, i år ser vi bruttovolum på bare 4 milliarder kroner, og med 16 milliarder i tilbakebetaling har nettovolumet falt til minus 12 milliarder kroner, sier Kjennerud.

Han mener at lavere transaksjonsvolum bidrar til dette, men han tror at vanskelige markedsforhold har gjort at selskapene ser etter alternativer til å utstede obligasjoner, for eksempel banklån og salg av eiendeler. 

Uvanlig stort fall

– Det er uvanlig å se en så stor endring i utestående volum og en sektors andel av det sammenlagte markedet, sier Kjennerud.

Han mener de tingene som allerede er nevnt er viktige, og lister også opp at løpetiden har falt ettersom investorene har blitt mer forsiktige. For investorer har det også vært viktig at det meste av gjelden har vært med flytende rente. Det er selvsagt surt for låntakerne, men for investorene har det gjort at kupongrentene, og dermed også avkastningen har bedret seg. Hver gang sentralbankene har endret rentene, har det hatt et markant og positivt gjennomslag på investorenes løpende avkastning.

– Nedgangen i andelen høyrenteselskaper som driver med næringseiendom er nok noe kunstig, fordi mange IG-selskaper nå prises som om de er høyrente. Hadde ratingbyråer fulgt markedsprisingen tettere, hadde vi også registrert et langt større volum av det som vi offisielt kan kalle for høyrente, sier Kjennerud.

Han bemerker at det bare er noen få selskapers obligasjoner som har blitt nedgradert til high yield.

– Det nordiske høyrentemarkedet har gått gjennom betydelige endringer i sin sammensetning, der eiendom har gått fra å være en dominerende aktør til å ha samme størrelse som de andre sektorene, sier Kjennerud.

Han avslutter med å si at denne mer balanserte sammensetningen, i tillegg til økning i rentenivåer og bedring i kupongutbetalingene gjør at han blir mer positiv til utsiktene for det nordiske høyrentemarkedet. 

Dette er innholdsmarkedsføring fra DNB.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.