Fond og sparing:

Så mye sparer nordmenn i fond hver måned

Her kan du sammenligne med din aldersgruppe.

LAV INNGANGSBILLETT: – Du kan investere fra 100 kroner i fond, så inngangsbilletten til langsiktig sparing er egentlig veldig lav, sier Behnaz Ganji. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 17. jul. 2026
Artikkelen er flere år gammel

Ifølge en DNB-undersøkelse sparer rett i underkant av 50 prosent av Norges befolkning i fond. Samtidig vet vi fra tidligere og med tall fra OsloMet at omtrent halvparten av husholdningene anses som «trygge».

– Det er mange som har mulighet og ønske om å investere for framtiden, sier Behnaz Ganji.

#huninvesterer akademiet lærer deg å komme i gang med sparingen!

Ganji er spareekspert og var tidligere finansiell rådgiver i DNB, og sier at fast sparing i fond er en gunstig måte å spare langsiktig på. Spareavtalen gjør at du investerer over tid. Den bidrar også til at du opparbeider deg økonomisk sikkerhetsnett.

– En spareavtale kan endres når du ønsker det. Hvis du har hatt en spareavtale over lang tid, kan det kanskje være på tide å øke den litt, undrer Ganji. 

Hun legger til: 

– Du kan gjøre endringer i en spareavtale fortløpende. Du kan øke, redusere, eller pause spareavtalene i fond dersom behovene dine endrer seg. 

Hun er klar på at fondssparing, særlig i aksjefond, i utgangspunktet er ment for langsiktig sparing. Riktignok finnes det rentefond med mye lavere risiko og disse kan brukes dersom du ønsker litt bedre avkastningmuligheter enn sparekonto. Som utgangspunkt bør huslånet være på komfortabelt nivå, og at du har en buffer til uforutsette utgifter. 

– Du kan investere fra 100 kroner i fond, så inngangsbilletten til langsiktig sparing er  veldig lav, sier Ganji. 

Så mye sparer Ola og Kari hver måned* i fond

Alder Kvinne Mann Begge
18-19 950 1360 1240
20-24 1280 2180 1720
25-29 1710 2540 2090
30-34 2180 3310 2690
35-39 2460 3320 2880
40-44 2460 3820 3130
45-49 2450 3520 3000
50-54 2310 3190 2770
55-59 2380 3280 2850
60+ 1900 2900 2400
Gj. Snitt 2170 3200 2650

Mest i 40-årene, noe lavere fra 45-årsalderen

Den vanligste spareformen i Norge er fortsatt bankkonto og sparekonto. Fond kommer inn på en andreplass med med omtrent 48 prosent ifølge en spareundersøkelse gjennomført av DNB i mars 2026.

– I perioden med 45-åringer skjer det også mye. Barna begynner å bli store og det kan koste mer med både fritidsaktivitet og ferie. Eller kanksje ønsker vi å bruke pengene annerledes, sier Ganji. 

Hun peker på at det kan være lurt, dersom det er mulig, å opprettholde sparingen også i denne perioden. Særlig dersom det er viktige ting slik som pensjonssparing som er formålet med sparingen. Pensjon er et av de vanligste sparemålene til nordmenn. 

– Det er ikke så rart at sparingen faller etter hvert som vi blir pensjonister, det er jo da mange ønsker å bruke av pengene vi har opparbeidet oss. Men 50 åringene er jo tradisjonelt en kjøpesterk gruppe som begynner å bli oppmerksomme på at pensjonstilværelsen kommer, sier Ganji. 

*Per juni 2026 og inkluderer kun personkunder. Kilde: DNB

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.