Småsur stemning inn i budsjettdagen

Krona har svekket seg på bred basis det siste døgnet. Etter å ha vært nede i 9,95 i går formiddag, steg EURNOK jevnt og trutt, til 10,04 i skrivende stund. Kanskje ikke så rart, ettersom børsstemningen ble betraktelig surere enn på fredag. Teknologitunge Nasdaq måtte tåle en nedtur på hele 2,5 prosent mandag, og asiatiske børser er klart ned i dag. Både i Hongkong og i Japan har det vært et fall på over 2 prosent.

Et kraftig fall i den norske kjerneinflasjonen har ingenting med kronefallet å gjøre. Fallet på sju tideler til 2,0 prosent år/år, var godt i tråd med forventningene, ettersom prisene gjorde et byks i april 2020. Inflasjonen er dessuten ikke i sentrum for Norges Banks søkelys i øyeblikket. For timingen av første rentehopp er det vaksineprogresjon, smitteutvikling og tempoet i gjenåpning i økonomien som er alfa og omega. I går fikk vi vite at AstraZeneca- og Janssen-vaksinene utelates fra det norske vaksinasjonsprogrammet, men at det kanskje åpnes for unntak på frivillig basis. Beskjeden var lite overraskende. Selv om det medfører en forsinkelse i utrullingen på opptil to uker, ligger det an til at alle voksne får sin første dose innen august er omme, godt i tråd med Norges Banks antakelse.

Det norske nyhetsbildet vil i dag preges av at revidert nasjonalbudsjett legges fram. Her vil vi blant annet få nye anslag for oljepengebruken i 2021, der siste tall er satt til 363,2 milliarder kroner, om lag seks milliarder lavere enn i 2020. De pågående krisetiltakene vil nok få mest oppmerksomhet, men ettersom budsjettet er det siste som legges fram før stortingsvalget i september, vil det nok også inneholde noen ekstra satsinger på regjeringens «hjertesaker».

Merk at jo høyere pengebruken blir, jo mer oljefondsvaluta må Norges Bank veksle til kroner på vegne av regjeringen. Det har en tendens til å løfte verdien på krona. For tiden kjøper sentralbanken kroner for 1,8 milliarder kroner daglig, og vi tror den offentlige pengebruken vil tilsi at denne høye kjøpstakten må holdes oppe gjennom hele året.  Tallene for den totale pengebruken og anslagene for norsk økonomi blir publisert klokka 8, mens selve budsjettet legges fram klokka 10.45. 

I USA er forbedringstakten i arbeidsmarkedet avgjørende for hvor lenge Fed holder på sin ultraekspansive pengepolitikk. Fredagens nyhet om at sysselsettingsveksten ikke nådde millionen i april, men endte på 266 000, førte til at markedet justerte sine renteforventninger. Mens markedet før rapporten priset inn 80 prosent sannsynlighet for en første heving innen utgangen av 2022, prises det nå inn en 60 prosent sannsynlighet. En heving på et kvart prosentpoeng er fullt priset inn mot slutten av første halvår 2023, og nok en heving prises inn innen utgangen av 2023. Dette er godt i tråd med våre egne prognoser.

Diskusjonen rundt fredagens anslagsbom er i full sving. Er ikke den kraftige veksten i økonomien i kjølvannet av ekstreme stimulanser og gjenåpning sterk nok til å få en tilsvarende kraftig oppgang i antall jobber? Er det forstyrrelser i datafangsten? Eller er det rett og slett «mismatch» mellom hvilke typer jobber og hvilken type arbeidskraft som er ledig? I siste tilfellet kan det være grunn til å mistenke at lønns- og prispress tar seg opp.

NFIB-indeksen, som måler situasjonen blant amerikanske småbedrifter, gir indikasjoner på at sistnevnte kan være en viktig del av forklaringen. I mars meldte nemlig en rekordhøy andel av NFIB-respondentene at det er vanskelig å få besatt ledige stillinger. 91 prosent av dem som lette etter arbeidskraft meldte at det var få eller ingen kvalifiserte søkere. Mange bedrifter hadde skrudd opp lønninger for å tiltrekke seg arbeidskraft. I ettermiddag kommer aprilutgaven av NFIB, der vi vil lete etter mer informasjon om dette. Klokka 16 kommer dessuten arbeidsmarkedsundersøkelsen JOLTS for mars måned, som gir utfyllende informasjon, i form av antall ledige stillinger, oppsigelser, permitteringer, ansettelser med mer.