Sektorfond:

Tre megatrender innen helsesektoren

– Disse tre megatrendene tror vi gir grunnlag for fortsatt vekst i helsesektoren, sier forvalter Benedicte Bakke.

SOLIDE: – Selskapene har generelt gode marginer og sterk balanse, det gjør at selskapene står sterkt i markeder med svingninger, sier Benedicte Bakke. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 11. nov 2022
Artikkelen er flere år gammel

Bakke forvalter DNB Health Care og DNB Bioteknologi sammen med Rune Sand og Anesa Mulabecirovic Sahnoun.

I Utbytte-podkasten forklarer hun at disse to fondene har ulikt investeringsmandat og dermed litt ulik avkastning og risikoprofil. DNB Health Care investerer i globale store helseselskaper, mens DNB Bioteknologi er et mer spisset fond som investerer i høyinnovasjonsselskaper som har større innslag av forskning og utvikling.
DNB Bioteknologi har derfor høyere svingninger i avkastningstallene og høyere risiko, men potensial for høyere avkastning over tid enn DNB Healthcare. 

Tre megatrender for helsesektoren

I podkasten trekker Bakke fram tre megatrender som understøtter helsesektorens langsiktige vekstpotensial.

– Vi blir stadig flere eldre og vi lever lenger både med og uten sykdom. Dette er bra for alle, men en eldre befolkning krever også mer behandling, begynner Bakke.

– Dessverre får vi også stadig flere livsstilssykdommer slik som fedme og for lite aktivitet, det gir også høyere etterspørsel etter helsetjenester, fortsetter hun.

Sist, men ikke minst, er at det er et stort behov for vedvarende innovasjon i sektoren, blant annet for å gi bedre behandlingsformer, mer effektive medisiner og bedre måter å diagnostisere.

– Det tok 40 år å utvikle poliovaksine, mens det bare tok ett år før vi fikk godkjente koronavaksiner. Det sier noe om mulighetene i denne industrien og hvor hurtig innovasjonen kan gå, sier Bakke.

Hun peker på at denne innovasjonen gagner alle, pasienter, samfunn og aksjonærene. De store aksjevinnerne for koronavaksinen var BioNTech og Moderna, som begge utviklet mRNA-vaksine. 

Solide selskaper har gitt solid avkastning i utrygge markeder

Markedene går gjennom både perioder med oppturer og nedturer. Helsesektoren har derimot en profil som gjør at selskapene kan være gunstig å ha i en portefølje.

– Det så vi i renteoppganger på 1990-tallet, vi så det dotcom-boblen, koronakrisen og vi ser det nå i en periode med krig, høy inflasjon og økende renter. I perioder med uro har vi historisk fått bedre betalt for å være investert i denne sektoren og det tror vi også fremover, sier Bakke.

Hun forteller at helsesektoren gjør det greit når markedene går det veldig bra, men det er spesielt i turbulente tider at helsesektoren gjør det bedre enn markedet.

Selskapene har generelt gode marginer og sterk balanse
Benedicte Bakke

Selskapene har gode marginer og sterk balanse

– Etterspørselen etter produkter i helseindustrien er i stor grad uavhengig av økonomiske konjunkturer og selskapene har generelt gode marginer og sterk balanse, noe som gjør at selskapene står sterkt i markeder med høye svingninger, sier Bakke

Med dette bakteppet har også sektoren gitt god avkastning til aksjonærer over tid.

– Helsesektoren har gitt en avkastning på 10,7 prosent avkastning årlig, mens verdensindeksen har gitt 7,9 prosent siden 1995, og det med lavere svingninger underveis, sier Bakke.

Hun peker på at biotek-sektoren har gitt 12,3 prosent avkastning i samme periode, men med vesentlig høyere svingninger.

– Driverne i helsesektoren står sterkt og vi mener det er potensial for god vekst i denne sektoren uavhengig av økonomiske konjunkturer, sier Bakke. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.