Er dollarens status som reservevaluta på hell?

Dollaren svekket seg med sju prosent fra starten av året, da den handelsvektede dollarindeksen var på sitt sterkeste siden 2002.

– Det er liten tvil om at dollaren har vært en viktig ingrediens i markedsuroen vi har sett gjennom våren, sier valutastrateg i DNB Carnegie Magne Østnor i et webinar om rapporten Økonomiske utsikter. 

Lytt til podcasten på Spotify eller Apple Podcast. 

Dollarens rolle

– Uroen i vår handlet ikke bare svakere vekstutsikter for amerikansk økonomi i kjølvannet av økte tollsatser, men også om hvilken rolle den amerikanske administrasjonen ser for dollaren i det finansielle systemet framover, sier valutastrategen.

Han nevner at flere av de omtalte tiltakene har vært dramatiske og bidratt til bekymring for globale investorer. Spekulasjonene har gått på om verden har et ønske eller behov for å gå vekk fra dollaren som reservevaluta.

– Vi har ikke helt kastet oss på konsensus at dollarens status som reservevaluta er på hell og at nye tiltak fra den amerikanske administrasjonen ville sette fart på dette, sier Østnor.

At dollaren er en reservevaluta betyr blant annet at den ofte blir benyttet som oppgjørsmiddel i internasjonal handel og transaksjoner.

Derfor er amerikanske dollar viktige

– Dollarens andel av ulike parametere som sentralbankreserver, valutavekslinger og oppgjørsvaluta har tendert nedover de siste tiårene, men vi er ganske sikre på det fortsatt vil være god plass til dollaren som en reservevaluta. Det finnes ikke naturlige og troverdige alternativer ennå, sier Østnor.

Han sier de også er usikre på om de alternativene som finnes, innehar de egenskapene som trengs på sikt for å ta over dollarens status som reservevaluta.

– For eksempel er euroen en god nummer to på listen, men Europa er langt mer fragmentert på flere områder, kapitalmarkedet er ikke like dypt som i USA og det er ikke en føderal region slik USA er. 

Svingninger i dollaren

Valutastrategen tror det verste er bak oss når det kommer til svingninger i den amerikanske dollaren.

– Vi tror at det politiske presset mot den amerikanske sentralbanken kan vedvare, men at det ikke vil få vesentlige konsekvenser for utførelsen av pengepolitikken framover, sier Østnor.

Det er også verdt å huske på at det er normalt med svingninger i valutakursene avhengig av hva som skjer i verden. 

Vanskelig tilgjengelige tall om flukt ut av dollar

– Vi har sett tegn til at noen investorer har trukket sine midler ut av dollar, blant annet norske investorer. Det har ikke vært noen ekstrem dollar-flukt, men større svingninger enn normalt, blant annet nedsalg i globale fond hvor dollaren er viktig, sier Østnor.

Slike strømninger påvirker naturlig nok dollaren, særlig på kort sikt når det er flere selgere enn kjøpere.

– Etter en turbulent april, har internasjonale investorer vært villige til å kjøpe både amerikanske aksjer og obligasjoner, sier Østnor.

Han peker på at det tidvis har vært diskutert hvor bærekraftig de amerikanske statsfinansene er og blir framover.

– Etterspørselen etter å investere og være til stede i Amerika har vært ganske god de siste månedene. Vi tror dette vil fortsette og at denne typen flytting vekk fra amerikanske eiendeler er for det meste bak oss, sier Østnor. 

Vekst i USA er også viktig for dollaren

– Konsensus blant analytikerne mener at sannsynligheten for at USA går inn i en resesjon har økt. Etter en periode med lavere vekst, så tror vi derimot at veksten normaliserer seg i USA. Hvis vi får rett, så er det ikke like stort behov for å redusere styringsrentene i USA. Vi tror derfor at det blir tre kutt til og deretter blir det ingen flere i nær framtid, sier Østnor.

Det oppstår dermed et gap mellom markedsforventningene til kutt i amerikansk styringsrente og DNB Carnegies anslag.

– Både sykliske og strukturelle faktorer har vendt, og det tror vi er med på å støtte dollaren framover, sier Østnor. 

Økt valutasikring

– I vår så vi et brudd i den historiske sammenhengen mellom dollaren og aksjer og obligasjoner, sier Østnor.

Historisk har det vært slik at i perioder med markedsuro, så har dollaren vanligvis styrket seg på bred basis, dollaren har vært en såkalt trygg havn.

– For norske investorer som har kjøpt amerikanske aksjer har kronesvekkelsen tidligere dempet noe av verdifallet i amerikanske aksjer, sier Østnor.

– Denne gangen svekket dollaren seg samtidig med fall i amerikanske aksjer. Dermed forsterket dollarfallet nedturen for ikke-amerikanske investorer, sier Østnor.

Valutastrategen forteller at de beste tallene vi har er knyttet til valutasikring i porteføljene i Danmark, der andelen plasseringer i USA som er valutasikret har økt.

– Alt annet likt tror vi at denne økte valutasikringen fører til motvind, for dollaren og dette trekker dermed i motsatt retning av de andre forholdene vi har trukket fram, sier Østnor. 

Les hvordan valutasikring fungerer.

Norskekrona

– Vi tror spareraten i husholdningene skal opp og normalisere seg. Det vil gi fortsatt press for en svakere krone fordi mye av disse investeringene skjer i utenlandske verdipapirer, sier han, og fortsetter:

– I perioder har endrede forventninger til Norges Bank skapt svingninger i kronekursen, men over tid er det vanskelig å se at utviklingen i rentedifferansene har sammenfalt med utviklingen i kronekursen.

Hvis for eksempel rentene er høyere i Norge enn i Sverige, kan det være attraktivt for svenske investorer å plassere mer i norske kroner.

– Vi kan si det samme om utviklingen i oljeprisene. Den norske krona påvirkes i perioder med store skift i oljeprisen, men sammenhengen er ikke så tydelig fra dag til dag, eller uke til uke.

Særnorsk kronekjøp

I en særnorsk ordning finansieres underskuddet på statsbudsjettet gjennom kronekjøp.

– Med en lavere oljepris har oljeselskapene en mindre andel av disse kronekjøpene, som betyr at Norges Bank må ta en større andel. Vi kan se kronekjøp fra Norges Bank på opp mot én milliard kroner om dagen i 2026, sier Østnor.

Med så store volum av kronekjøp er spørsmålet hvordan dette påvirker kronekursen.

– Det kan være med på å endre dynamikken noe. Sammen med litt høyere valutasikring, tror vi kronekjøpene kan være med på å balansere husholdningenes strukturelle sparestrøm ut av landet, sier DNB Carnegies valutastrateg.

– Vi ser nokså balanserte utsikter for både EURUSD og EURNOK. Vi beholder 1,15 som 12 måneders anslag for EURUSD og 11,80 på EURNOK, avslutter han.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er ment verken som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.