Utsatt skattefordel i rentefond og kombinasjonsfond

Det kommer gunstigere regler for deg som investerer i rentefond og kombinasjonsfond fra 1.1.2026.

– Nå kan du framover også få utsatt skattefordel og dermed få rentesrente på den utsatte skattefordelen i rentefond, sier spareekspert Behnaz Ganji.

Rentefond har hittil hatt en årlig skattemessig utdeling av såkalte avkastningsandeler. Det betyr at rentefondets NAV-kurs ved nyttår falt med dette årets avkastning, men at du har fått nye fondsandeler slik at markedsverdien på dine rentefond har holdt seg konstant.

– Dette ble gjort for å unngå at rentefondene måtte betale skatt av fondets kapital. Hele prosessen har vært forvirrende for mange. Nå er det bare en runde igjen med dette ved årsskiftet 2025/2026, mens framover blir det ikke nødvendig, sier Ganji.

Kombinasjonsfondene har, i motsetning til rentefond, fram til nå betalt skatt av renteinntektene fra fondets kapital. Framover vil det også kombinasjonsfondene få en utsatt skattefordel av rentedelen. Skatt på renteinntekter er vesentlig enklere enn på aksjefond. Renteinntekter og verdiøkninger på rentepapirer skattlegges med 22 prosent, mens tap gis 22 prosent fradrag. 

Rentesrente på utsatt skattefordel

– Det er en helt klar fordel å utsette skattebetalingen så lenge som mulig og få avkastning på det du skylder Skatteetaten. Fordelen blir større jo høyere avkastning du har på investeringene, og jo lenger du eier fondene, sier Ganji.

La oss se litt nærmere på et hypotetisk eksempel. På sparekonto vil du også framover måtte betale skatt årlig, mens i rentefond vil du utsette betalingen av skatten fram til du selger fondsandelene.

– Anta at du får 4,5 prosent rente både i et likviditetsfond og i fastrente på bankkonto. På grunn av rentesrente av utsatt skatt, vil du etter 10 år få 1,3 prosent større sluttbeløp etter skatt i rentefond, sier Ganji.

Etter 30 år vil sluttverdien etter skatt bli 11 prosent høyere med utsatt skatt enn dersom du skatter årlig (*). I motsatt ende vil det ikke være noen forskjell dersom du eier rentefond i ett år. Det er verdt å merke seg at det ikke nødvendigvis er lik avkastningsforventning på sparekonto og likviditetsfond. 

– Forskjellen blir større med høyere avkastning, og lavere med lavere avkastning, sier Ganji.

Rentefond kommer i mange forskjellige varianter, som har svært ulik avkastnings- og risikoprofil. Det er ganske stor forskjell i forventet avkastning i likviditetsfond versus høyrentefond (high yield). Forstå derfor hva det er du investerer i slik at du blir mest mulig forberedt på kursutviklingen framover. 

Rentefond er ikke det samme som bankkonto

– Rentefond er et godt alternativ til bankkonto dersom du skal spare en stund, men det er ikke helt det samme, sier Ganji.

Likviditetsfond er det alternativet som har lavest risiko, men det har fortsatt høyere risiko enn bankkonto.

– Du får ikke noen tradisjonell bankgaranti, og verdiene kan også falle fordi det er investert i rentepapirer som omsettes i et marked, sier Ganji.

Største fall for DNB Likviditet historisk har vært 1,82 prosent, dette var et midlertidig kursfall under koronakrisen som ble hentet relativt raskt inn igjen. I tillegg tar det litt lengre tid å få pengene ut av et rentefond enn bankkonto, normalt et par virkedager. Når det er sagt, så har likviditetsfondene lavest risiko blant fondene. Fondet har hatt positiv avkastning hvert kalenderår siden 2015 og har hatt høyere avkastning enn sparekonto historisk.

* Eksemplene antar at skattesatsen er lik fra nå og til 30 år fram i tid. Ingen vet hva skattesatsene blir på lang sikt. 

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.