Fond og sparing:
- Det er relativt få finansselskaper som har eksponering av betydning mot Ukraina og Russland, sier forvalterne av DNB Finans.
Aksjefondet DNB Finans forvaltes av Knut Bakkemyr og Kjell Morten Hjørnevik.
Finanssektoren er nå ned i overkant av én prosent siden Russlands invasjon av Ukraina. Der er likevel forskjeller innad i sektoren. Det er europeiske aksjer og banker som har fått størst motbør siden krigens start.
- Det er kun en håndfull banker som har en direkte eksponering mot Russland, sier Hjørnevik.
- Ulike stresstester fra reguleringsmyndigheter under fjoråret viser at sektoren er godt rustet til å tåle markante sjokk i økonomien. Europeisk regulator bekrefter at de ikke legger ekstraordinære begrensninger på distribusjon av kapital, slik som ble innført under koronapandemien. Selskapene kan fortsette å betale ut utbytte som normalt, fortsetter Hjørnevik.
- Hvor stor økonomisk påvirkning vi får fra invasjonen avhenger spesielt av lengden på krigen og sanksjonene, sier Bakkemyr.
Han understreker at krigen i første rekke vil redusere den økonomiske veksten i Europa som importerer mye olje og gass samt andre råvarer fra Russland eller Ukraina. Høye råvarepriser vil holde inflasjonen høy og bidra til kostnadspress i næringslivet og redusert kjøpekraft hos konsumentene. Dette medfører at også de globale vekstanslagene blir lavere.
- Ved inngangen til året var vi positive til sektoren fordi aktiviteten i økonomien var høy og det var utsikter til høyere rente. Forventningene til renteoppgang er forsterket så langt i år, men krigen har gjort at vekstanslagene revideres ned, fortsetter Bakkemyr.
- I Europa har det vært negative renter i lang tid, dette påvirker bankene negativt fordi det er en terskel å sette innskuddsrenten under null, noe som betyr at det blir press på marginene. Utsikter til høyere sentralbankrenter er isolert sett positivt for bankene, sier Hjørnevik.
Han peker på at finanssektoren er en den eneste sektoren som direkte drar en fordel av at rentene går opp.
Invasjonen har som nevnt presset opp prisene på alt som Ukraina og Russland er storprodusenter av, for eksempel olje, gass og hvete. Det forventes nå en lavere vekst for verdensøkonomien som en konsekvens av krigen og den økte inflasjonen.
Vekstforutsetninger og inflasjon er blant variablene som inngår i modeller som banker bruker for å beregne avsetninger for tap på utlån. Regnskapsregler for hvordan bankene skal bokføre tapsavsetninger ble endret for noe tid tilbake og medfører at bankene må gjøre tapsføringer tidligere enn før.
- Vi tror ikke på noen dramatikk, men vi forventer noe økte tapsavsetninger som følge av en forverring av noen av variablene som inngår i modellene som bankene bruker, sier Hjørnevik.
Bakkemyr forteller at finanssektoren gikk bra i 2021 og har gjort det bedre enn resten av markedet de første tre månedene av 2022.
- Sektoren prises fortsatt relativt lavt i forhold til markedet generelt, starter Bakkemyr.
Han peker på at finanssektoren har en P/E -multippel som er omtrent 70 prosent av det verdensindeksen ligger på.
- Vi mener at krigen og koronakrisen kan medføre at mer av produksjonen og mer lagerkapasitet bygges lokalt, det vil i så fall øke investeringene, noe finansnæringen vil tjene på, sier Bakkemyr videre.
Han minner om at krigen vil trekke ned veksten på kort sikt, og at investeringene først vil løfte aktiviteten lenger fram i tid.
- Vi tror også at utbytte og tilbakekjøp av aksjer vil fortsette, finanssektoren er en av bransjene med høyest direkteavkastning, sier Bakkemyr.
I tillegg finnes det en lang hale av selskaper og det kan tale for at noen finner sammen i partnerskap.
- I første omgang tror vi at konsolideringer vil skyves på grunnet uroen, men vi ser fortsatt muligheter for konsolideringer i innen sektoren, avslutter Bakkemyr.
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.