Vekstmarkedene bedre enn amerikanske aksjer

President Trumps handelskrig med alle land har også skapt svingninger. Blant DNBs indeksfond har det også ført til selvmål, amerikanske aksjer var ned 9,2 prosent, mens norske aksjer var opp 9 prosent målt i norske kroner. Vekstmarkedene falt 2,2 prosent de første fem månedene inn i 2025, også målt i norske kroner.

– Markedene har vært svært følsomme for disse raske endringene i amerikansk politikk, men en svekkelse av amerikanske dollar har vært en viktig drivkraft bak fremvoksende markeders sterke utvikling relativt til USA, sier Abhishek Thepade.

Han forvalter DNB Global Emerging Markets sammen med to andre forvaltere og er ansvarlig forvalter for DNB India.

– Når dollaren svekkes i forhold til valutaene i fremvoksende markeder reduseres både importert inflasjon og finansieringskostnader, sier Thepade.

Han snakker om den økende bekymring for bærekraften i USAs gjeld og slutten på «US exceptionalism», noe som kan føre til ytterligere dollarfall.

Kinas rolle og vekst

– Kina har overrasket positivt til tross for tollpress, takket være stabilisering i eiendomsmarkedet, økt forbrukertillit og statlige stimulanser, sier Thepade.

Han peker også på at Kina søker alliansepartnere med naboland som Malaysia, Indonesia og Vietnam.

– Økt diplomati og regionalt samarbeid er en del av Kinas respons på handelskrigen, i tillegg til økt fokus på det innenlandske forbruket i tillegg til eksporten, sier forvalteren.

Kina har også lenge investert og handlet med afrikanske land, i mange tilfeller i større utstrekning enn USA. Trump kuttet hjelpen gjennom USAID, den amerikanske statlige hjelpeorganisasjonen, spørsmålet er om blant annet Kina ønsker å dra nytte av USAs tilbaketrekning. 

Makroøkonomiske forhold i fremvoksende markeder

– Inflasjonen er kommet under kontroll i mange fremvoksende økonomier, og flere sentralbanker har rom for å kutte rentene. Dette gir fremvoksende markeder et makroøkonomisk fortrinn, sier Thepade.

Han mener det står i kontrast til at USA står overfor risiko for lavere vekst og høy inflasjon, også kalt stagflasjon. USA forsøker å flytte hjem kritiske komponenter særlig innen halvledere og teknologi. Dette ble satt i gang under Biden-administrasjonen.

– Kostnadsforskjeller og mangel på arbeidskraft i USA gjør det usannsynlig at lavkostproduksjon flyttes i stor skala. Selv med ganske høye tollbarrierer er det billigere å produsere i vekstmarkedene, sier Thepade.

Ett av de mest attraktive markedene

Sørøst-Asia har blitt rammet av høye toller. For eksempel fikk Vietnam 45 prosent toll utlevert av Trump, men landet har lav vekt i vekstmarkedsindeksen og påvirker derfor ikke totalavkastningen mye. For landets betyr naturlig nok tollsatsene mye.

– India har hatt svakere utvikling grunnet høy inflasjon, høye renter og stram finanspolitikk, men nå ser vi tegn til bedring, inflasjonen er lavere, rentekutt er i gang og forbruket er på vei opp, sier Thepade.

Han mener at India er et av de mest attraktive markedene på lang sikt, altså det neste tiåret. 

Vekstmarkedsfondet overvektet i Latin-Amerika

Vi har overvektet Latin-Amerika, spesielt Brasil, Mexico og i Asia har vi størst overvekt i Kina og India, sier Thepade.

India har gått fra nøytral til overvektet posisjon etter kurskorrigering og forbedrede makroforhold.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.