DNB Markets morgenrapport 11. februar:
Mens de fleste store børsene i Asia og Europa falt i går, steg hovedindeksen i USA, S&P500, til en ny toppnotering, og det samme gjorde den teknologitunge Nasdaq-indeksen.
Førstnevnte steg 0,73 % i løpet av dagen og sistnevnte 1,13 %. Hva det enn var som bidro til å løfte stemningen på de amerikanske børsene så var det godt skjult for andre investorer, ettersom oljeprisen og rentene på trygge statspapirer fortsatte å trende nedover, i et tegn på at stemningen i markedet generelt er ganske forsiktig fortsatt.
Sånn vi ser det er det to viktige forklaringer på hvorfor børsene i USA stiger, til tross for at coronavirusfrykt og vekstbekymring preger andre markeder. Den første er selvfølgelig vekstbildet. Nøkkeltallene fra USA den siste tiden, med de viktige ISM-indeksene og sysselsettingstallene som kom forrige uke i spissen, viser at amerikansk økonomi fortsatt er veldig solid. En solid økonomi er naturlig nok mindre sårbar overfor eventuelle negative sjokk, som coronaviruset representerer.
Dette er i sterk kontrast til for eksempel eurosonen, der veksten har falt siden slutten av 2017, og der ting ikke ser ut til å bedre seg med det første.
Industritallene fra Tyskland og Frankrike, nevnt i gårsdagens morgenrapport, er et tegn på det. Sentix-indeksen som kom i går vitner om det samme. Denne måler stemningen blant investorer i eurosonen, og etter å ha hentet seg litt inn igjen gjennom slutten av 2019 og i januar, falt den tilbake igjen i februar.
Indeksen sier lite om faktisk økonomisk aktivitet, men utviklingen gir et godt bilde på hvordan den heller skrøpelige bedringen i nøkkeltallene fra eurosonen de siste månedene lett kan snu som følge av coronaviruset.
Den andre grunnen er sentralbankene. Dersom spredningen av coronaviruset skulle få betydelig innvirkning på den økonomiske veksten, har sentralbanken i USA (Fed) langt bedre mulighet enn de fleste andre store sentralbankene til å gjøre noe med det.
At Fed nok en gang skal være på alerten virker også å være oppfatningen i markedet, som nå priser inn at det skal komme to ytterligere rentekutt innen utgangen av 2020. I starten av året var det ikke priset inn full sannsynlighet for at det skulle komme et rentekutt i det hele tatt, og hovedgrunnen til at investorene har endret syn på det virker å være coronaviruset.
I eurosonen har også rentefortventingene falt, men med en styringsrente på 0 %, innskuddsrente på -0,5%, og runde to med støttekjøp av obligasjoner allerede satt gang, er det åpenbart at den europeiske sentralbanken har mindre handlingsrom til å gjøre noe nå.
At handlingsrommet til sentralbankene på hver side av Atlanteren er så forskjellig kan forklare hvorfor renten på lange statsobligasjoner har falt mer i USA enn i eurosonen så langt i år.
Kombinert med vekstbildet er det en viktig forklaring på hvorfor børsene i USA ser ut til å riste av seg coronavirusbekymring lettere enn børsene i andre deler av verden.
Her hjemme var vitne til en litt atypisk utvikling i går, nemlig at krona styrket seg til tross for at børsen falt og oljeprisen trendet nedover. Bakgrunnen for det var inflasjonstall for januar som ble publisert på morgenkvisten, som viste at kjerneinflasjonen steg til hele 2,9 % år/år, fra 1,8 % i desember.
Det var langt mer enn både vi, konsensus og ikke minst Norges Bank hadde forventet, og øker, om noe, sjansen for en renteheving i år. Riktigere er det kanskje å si at det reduserer sjansen for et rentekutt, som markedet i økende grad har priset inn i det siste. Les Kyrre Aamdals kommentar for mer detaljer.
De viktigste nøkkeltallene som kommer i dag er BNP-tall fra Storbritannia for fjerde kvartal, industriproduksjonstall fra Storbritannia for desember, og NFIB-indeksen fra USA for januar.
Sistnevnte måler stemningen blant amerikanske småbedrifter, og etter å ha steget kraftig etter at Donald Trump vant presidentvalget i 2016, falt indeksen en del tilbake igjen i siste halvdel av 2018, for så å flate ut gjennom 2019. I januar ventes stemningen å ha tatt seg litt opp igjen.
BNP-tallene fra Storbritannia ventes å vise nullvekst i årets siste kvartal, mens vi venter et fall på 0,2 % kv/kv som følge av ekstra høy politisk usikkerhet, først rundt Brexit og så rundt valget, i det kvartalet.
Vel så viktig som nøkkeltallene blir Fed-sjef Powells halvårige tale til den amerikanske kongressen i ettermiddag, der markedene kanskje vil være ekstra var på om Powell sier noe om coronaviruset og eventuelle implikasjoner av det for pengepolitikken fremover.