I dag bruker nordmenn i snitt én time i måneden på økonomi. Til sammenligning bruker vi tre timer i snitt på sosiale medier, hver dag.

For å få nordmenn til å bruke litt mer tid på egen økonomi har DNB gjort rådgivning tilgjengelig på en helt ny måte gjennom testen «Ditt økonomiske DNA». Testen kombinerer en personlighetstest og hvordan du tar de valgene du tar, med en helsesjekk på egen økonomi.

- Økonomisk kontroll og livskvalitet henger nøye sammen. Forskning viser at det ikke er hvor mye penger vi tjener som gjør oss lykkelige, men hvordan vi bruker de, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

Test ditt økonomiske DNA her 

Derfor blir det nedprioritert

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat for DNB mener nordmenn selv at det er viktig å bruke tid på egen økonomi. Likevel blir det nedprioritert.

To av tre mener de vil få mer ut av økonomien sin hvis de er involvert og tar mer aktive valg. Likevel er det under én av tre som faktisk har tatt grep.

Hvorfor er det slik? 

Frykten for oppvask

- Mange synes det er vanskelig og vet ikke helt i hvilken ende de skal starte. Så lenge økonomien går rundt så lar mange det bare skure og gå. Hvis den ikke går rundt så vegrer vi oss gjerne for å be om hjelp, sier  sier Sandmæl. Og legger til:

- Det er mye frykt forbundet med å ta en oppvask med egen økonomi,

- Vi mennesker er flinke til å lure oss selv

Ifølge psykolog, Hedvig Montgomery, er penger en slags grunnbok i livet som vi tenker at bare «skal funke».

- Når det da trengs at du tenker på det, så oppleves det som “feil”. Her er vi mennesker utrolig flinke til å lure oss selv. Hvis noe oppleves som feil, så unngår vi det, sier hun. 

Kan vi gjøre noe for å endre på dette?

- Her må vi aktivt gå inn for å jobbe mot både vår egen kortsiktighet og vår egen uvilje mot å tenke på det som er feil. Er noe feil, er det bare en ting som hjelper, finn ut av det, oppfordrer Montgomery.  

Finn ut av hvem du er

Finn ut hvem du er. Da kan du lettere forstå hva du må jobbe med for å bli en bedre utgave av deg selv når det kommer til økonomi.

Oppfordringen kommer fra psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren, en av Norges fremste eksperter på personlighetspsykologi. 

Psykologen viser til DNBs Ditt økonomiske DNA, som nå tilbys alle. Denne inneholder også en personlighetstest utviklet av Lindgren. Dette for at hver enkelt skal kunne finne sitt "økonomiske DNA". 

- Denne personlighetstesten baserer seg på forskning og har kun én hensikt; å hjelpe deg å forstå egen atferd og hva du må jobbe med for å bli en bedre utgave av deg selv når det kommer til økonomi, sier han.

Du er ikke alene

Både forbrukerøkonom Sandmæl og psykolog Montgomery mener at kompetanse kan være en årsak til at man unngår å ta grep.

I Norstat-undersøkelsen mener halvparten av oss at vi ikke har god nok kunnskap for å kunne ta smarte grep rundt egen økonomi. 

Et tema som er skambelagt

- For mange føles privatøkonomi som veldig privat. Det gjør det vanskelig å be om hjelp, i tillegg knyttes det mye skam til å ikke få det til på egen hånd. Som psykolog ser jeg at de aller fleste strever med dette på et eller annet nivå, sier Montgomery.

Hun mener at du i det minste kan dempe skammen med kunnskapen om at du ikke er alene.  

- At det er manglende kompetanse er ikke overraskende. Vi lærer jo lite om dette på skolen og mange foreldre snakker heller ikke med barna sine om penger. Så lenge økonomi er et tabu, lærer vi jo heller ikke noe av hverandre, sier Sandmæl. 

Kom i gang

For å komme i gang anbefaler Sandmæl at du setter av tid til å lage en plan over hvilke tiltak du skal gjøre. Dette får du når du tester ditt økonomiske DNA.

- Dørstokkmila handler om å faktisk sette seg ned og dedikere tid. Ofte gjør vi det mer komplisert enn det faktisk er. Ikke la deg skremme av vanskelige ord og uttrykk, ta ett steg om gangen, sier hun. 

For mange kan økonomien også være en konstant dårlig samvittighet i en travel hverdag.

- Gulroten ved en økonomisk gjennomgang er at du få økt livskvalitet, blir kvitt dårlig samvittighet og ikke minst kan det lønne seg i kroner og øre, avslutter forbrukerøkonomen.