Har det dukket opp en uforutsett utgift?

Bør du bruke kredittkortet eller ta opp forbrukslån?

Hvis du trenger penger og alternativene er å bruke kredittkort eller å ta opp forbrukslån, hva velger du?

NÅR DU MÅ HA NY VASKEMASKIN: Bruk helst oppsparte penger. Eller kredittkort hvis du kan betale tilbake innen rimelig tid. Foto: NTB
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 08. feb 2024
Artikkelen er flere år gammel

De fleste skaffer seg kredittkort fordi det gir rabatter, bonuser og er nyttig og sikkert å bruke i mange situasjoner, for eksempel til netthandel, på utenlandsreiser og ved bestilling av hotell eller leiebil. 

Kredittkort gir også rentefri kreditt i inntil 45 dager hvis du har Mastercard fra DNB. På kreditt utover disse 45 dagene må du betale høy rente. Derfor bør du betale tilbake det du skylder på kredittkortet før renten begynner å løpe eller innen rimelig tid.

– Helst innen et par måneder, anbefaler gjeldsrådgiver i DNB, Martin Berge Laukøy.

Priseksempel Pluss Mastercard (kredittkort):

Nominell rente på 18,60 prosent, det vil si effektiv rente 20,27 prosent, på 30.000 kroner over 12 måneder vil koste 3.108 kroner. Det vil si at du etter 12 måneder skal betale tilbake totalt 33.108 kroner. Merk at prisene gjelder per 8. februar 2024 og kan bli endret.

BETAL NED SÅ FORT DU KAN: Gjeldsrådgiver Martin Berge Laukøy er tydelig på at spesielt kredittkortgjeld er viktig å nedbetale raskt. Foto: Stig B. Fiksdal

Kan ikke være en erstatning

Laukøy fastslår at det er dyrt å ha kredittkortgjeld over lang tid, og at det lønner seg å betale ned så raskt du kan.

Han er samtidig klar på at verken forbrukslån eller kredittkort bør være en erstatning for en bufferkonto. Gjeldsrådgiveren oppfordrer alle som kan til å prøve å spare opp litt penger for å ha i reserve.

– Har du ikke det, og det dukker opp uforutsette utgifter, kan forbrukslån eller kredittkort være en løsning. Men bare hvis du vet at du kan betale tilbake innen relativt kort tid.

Laukøy er tydelig på at spesielt kredittkortgjeld er viktig å nedbetale raskt.

– Bruker du lang tid på å betale tilbake, så blir det dyrt. Spesielt hvis du har gjeld på flere kort. Jo lengre tid du bruker på å betale tilbake, jo dyrere blir det, advarer han.

Les om DNBs kort her

Laukøy hjelper hver dag kunder med å samle og refinansiere dyr kredittkort- og forbruksgjeld, så han vet hva han snakker om.

Hva skal du velge og når du skal velge det

– Er det imidlertid snakk om å låne 5.000 kroner i bare to måneder for å få kjøpt en ny vaskemaskin, koster det deg ikke mer enn rundt 75 kroner å bruke kredittkortet siden det gir inntil 45 dagers gratis kreditt, sier han.

Laukøy gjør oppmerksom på at antall rentefrie dager vil variere ut fra når vaskemaskinen kjøpes:

  • Hvis du bruker kredittkortet samme dag som du mottar kredittkortfakturaen, får du 45 dager rentefri kreditt.
  • Hvis du bruker det samme dag som kredittkortfakturaen forfaller, får du 30 dager rentefri kreditt.
  • Bruker du det dagen før du mottar kredittkortfakturaen, får du bare 15 dager rentefri kreditt. 

Selv om renten for forbrukslån er lavere enn på kredittkort, anbefaler han ikke forbrukslån for et så lite beløp. På forbrukslån må du betale etableringsgebyr og betale renter fra dag én. Derfor vil det i dette tilfellet bli dyrere enn å bruke kredittkort.

Han gir her en pekepinn på hva du skal velge:

  • Hvis du trenger å låne mindre enn rundt 30.000 kroner og kan betale tilbake innen 8 måneder, bruk kredittkortet.
  • Hvis du derimot trenger å låne mer enn rundt 30.000 kroner og må bruke lenger tid på å tilbakebetale, velg forbrukslån. I hvert fall hvis du trenger mer enn 10 måneder på å tilbakebetale.

Priseksempel forbrukslån

Nominell rente fra 10,9 prosent, effektiv rente 11,7 prosent, kroner 100.000 over 5 år, etableringsgebyr 500 kroner. Kostnad 30.806 kroner. Totalt 130.806 kroner. Merk at prisene gjelder per 8. februar 2024 og kan bli endret.

– Når du trenger å låne et litt større beløp over litt lenger tid, så vil forbrukslån være et gunstigere alternativ enn kredittkort fordi renten er lavere, forklarer han.

Gjeldsrådgiveren anbefaler imidlertid at du i så fall velger en kortere nedbetalingstid enn 5 år, som er maksimum på forbrukslån. 

– Velg gjerne en kortere nedbetalingstid slik at du fra starten betaler både renter og avdrag hver måned. Ellers kan du bli fristet til å betale tilbake kun minimumsbeløpet som står på regningen når den kommer, og da ender du fort opp med å bruke 5 år på å betale tilbake. Velger du for eksempel 12 måneders nedbetalingstid, vil du ha nedbetalt lånet etter et år, avslutter han.