Hva sier du juridisk sett ja til når du gifter deg?
Mange gifter seg uten å skjønne rekkevidden av at de samtidig signerer på felleseie. De vet heller ikke om retten til å skjevdele.
Å gifte seg er for mange først og fremst en følelsesmessig beslutning og en formalisering av forholdet som de tror skal ivareta alt det juridiske til felles beste.
Men sistnevnte er ikke nødvendigvis det beste for alle. Derfor bør alle vordende brudepar sette seg god inn i hva dette innebærer, for juridisk sett er ekteskapet også en avtale som kan få uante økonomiske konsekvenser senere i livet, spesielt hvis du en dag vil ut av forholdet.
Advokat Trude Sem Langfeldt i Justify vil derfor sette lys på hva et «ja» juridisk sett betyr og hvilke alternativer som finnes. Hun har jobbet med mange skilsmissesaker og merket seg at mange ikke var klar over hva de faktisk hadde sagt ja til da de giftet seg.
Langfeldt erfarer at mange derfor har en feil formening om hvordan verdiene skal deles i en skilsmisse: «Huset står på meg, så det er mitt.» «Jeg betalte alt med min lønn, så jeg beholder det.»
– Først når de står i et samlivsbrudd oppdager mange at de ikke har forstått hvilke regler som gjelder, og da kan det være for sent å gjøre noe med. I så fall risikerer du å gå ut av ekteskapet med mindre verdier enn du trodde du hadde krav på.
Hovedregelen er felleseie
Har dere ikke avtalt særeie i en ektepakt er det ekteskapslovens hovedregel om felleseie som gjelder. Det betyr at all gjeld og alle verdier med unntak av det som eventuelt kan skjevdeles, skal deles.
– Det kan oppleves som urettferdig for noen, spesielt hvis den ene må ta ansvar for halve gjelden til en økonomisk rotekopp. Men det er det mange som må. Det er ofte konsekvensen av å ha vært gift, fastslår hun.
Særeie må avtales i en ektepakt
Hadde dere derimot laget ektepakt med fullt særeie, kunne dette blitt annerledes. På samme måte som samboere bør lage samboeravtale, mener hun at de som gifter seg bør tenke gjennom hva de har med seg inn i ekteskapet og vurdere om det er behov for å lage ekstra avtaler, for eksempel om særeie.
– Det viktig å tenke fremover og gjøre dette i «fredstid» og ikke når dere ikke lenger klarer å snakke sammen, poengterer hun.
En signatur kan velte alt
Partene i en skilsmisse ordner ofte opp selv, men Langfeldt advarer deg mot å skrive under på noe før du har sett deg inn i gjeldende regler og rettigheter.
– En skifteavtale er som hovedregel bindende. Det betyr at hvis du hadde krav på mer etter loven, kan det være for sent å få det når avtalen først er signert. Derfor lønner det seg å sjekke hva du faktisk har krav på før du skriver under.
Eneeie er ikke særeie
Mange blander sammen begrepene eneeie, sameie, særeie og felleseie, og det skaper ofte krøll.
– At du står som eneeier av boligen og har kjøpt den for penger du har tjent, betyr ikke at du får beholde hele verdien. Hvis dere ikke har opprettet ektepakt, vil boligens verdi som hovedregel inngå i delingsgrunnlaget ved skilsmisse, med mindre reglene om skjevdeling kommer til anvendelse, presiserer hun.
Skjevdeling – et unntak i Ekteskapsloven
Hun gjør oppmerksom på at Ekteskapslovens hovedregel om felleseie har et unntak, skjevdeling, som betyr at enkelte verdier kan holdes utenfor. Dette kan typisk gjelde verdier du hadde før du giftet deg, eller som du senere har mottatt som arv eller gave fra andre enn ektefellen.
– Skal du kreve skjevdeling må du imidlertid kunne dokumentere hvor verdiene kommer fra og hvorfor de skal holdes utenfor delingen. Ta derfor var på all dokumentasjon i tilfelle du skulle trenge den en dag, oppfordrer hun.