Slik øker du avkastningen på boligsparingen

Er du under 34 år og sparer til bolig, bør du ikke la årets store mulighet til å få høy risikofri avkastning gå fra deg.

TAR 11 ÅR Å FÅ FULL POTT: – Derfor er det lurt å starte BSU-sparingen allerede før du har skattbar inntekt, anbefaler spareeksperten. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 08. des. 2025
Artikkelen er flere år gammel

Boligsparing for ungdom (BSU) er Norges kanskje beste spareordning, men bare tre av fem boligsparere under 30 år bruker den. En litt større andel sparer til bolig i fond, mens noen gjør begge deler. Det viser en ny undersøkelse som Norstat har gjort for DNB.

– Totalt sett vil sparing på BSU-konto gi sikrere og bedre avkastning enn sparing i aksjefond. Sistnevnte er heller ikke egnet til boligsparing med mindre du har en tidshorisont på minst fem år. Drømmeboligen kan dukke opp før du aner, gjør spareekspert i DNB, Behnaz Ganji, oppmerksom på.

Hun oppfordrer alle som har muligheten, og ikke har gjort det, til å sette inn årskvoten på 27.500 kroner før det blir for sent. Aller siste frist for å sette penger på BSU-konto i 2025 er 31. desember klokken 14.30.

Dette må du vite om boligsparing i BSU

Fram til det året du fyller 34 år gir BSU-ordningen mulighet til å spare inntil 27.500 kroner hvert år og totalt 300.000 kroner til bankens beste innskuddsrente, nå 6,1 prosent. Det vil si nesten 2 prosentpoeng høyere enn den beste innskuddsrenten øvrige kunder får. 

Sparing på BSU har null risiko. Har du ingen skattebar inntekt etter minstefradraget på 46 prosent eller maksimum 92.000 kroner, slipper du også å skatte av renteinntektene, som ellers skattlegges med 22 prosent. Minstefradraget trekkes fra inntekten som du skal betale skatt av, slik at skattegrunnlaget blir mindre.

Har du tilstrekkelig skattbar inntekt kan du trekke fra 10 prosent av det årlige sparebeløpet på skatten, det vil si inntil 2.750 kroner, gitt at du ikke eier egen bolig 31. desember i skatteåret. Dette fradraget skjer automatisk fordi Skatteetaten får info om BSU-sparingen fra banken.

Siden frikortgrensen for skatt har økt til 100.000 kroner må du i år ha en bruttoinntekt på minst 110.650 kroner for å få full effekt av skattefradraget. Det er fordi du på 110.650 kroner i inntekt betaler kun 2.750 kroner i skatt, som er det samme beløpet som du får trekke fra hvis du før årsskiftet setter 27.500 kroner på BSU-konto. 

Etter fylte 34 år gir ikke sparing på BSU-konto lengre mulighet for skattefradrag. Da gjøres også BSU-renten om til en rente tilsvarende ordinær sparekonto.

Start før du får skattbar inntekt

Det tar 11 år spare opp maksbeløpet på 300.000 i BSU, og bare de færreste kommer i mål.

– Derfor er det lurt å begynne å spare i BSU allerede før du har skattbar inntekt. Det ene utelukker heller ikke det andre. Den gode renten får du uansett, og sannsynligvis har du mange spareår igjen hvor du også får skattefradrag, poengterer Behnaz.

Sett inn årskvoten i januar hvis du kan

Vil du makse avkastningen på BSU-sparingen bør du sette inn 27.500 kroner allerede tidlig i januar framfor å vente til desember, for da får du den gode renten på disse pengene hele året.

– Sett derfor inn nye 27.500 kroner allerede 2. januar hvis du kan, oppfordrer spareeksperten.

Hvis BSU-renten holder seg på 6,1 prosent og du har lav nok inntekt til å slippe skatt på renteinntektene, men samtidig høy nok til at du får hele skattefradraget, vil du få en totalavkastning på dette beløpet på over 16 prosent!

– Bedre og sikrere investering er det vanskelig å gjøre, poengterer hun.

Start BSU-sparing og sjekk avkastningen du får her

Dette kan BSU-sparingen brukes til:

  • Egenkapital når du kjøper bolig, til å nedbetale lån på egen bolig eller til oppussing.
  • Som oppussing regnes alt du gjør av påkostninger og vedlikehold. Dette gjelder også arbeid i hagen, montering av elbillader i garasjen eller på parkeringen tilhørende primærboligen. Det som gjøres må følge eiendommen ved et eventuelt senere salg, og aktiviteten må være gjennomført i 2021 eller etter, siden dette formålet ble gyldig fra da.
  • For alle disse formålene må du eie hele eller deler av boligen. Den må være din primærbolig. Du må bo i den og ha fast adresse der. 

Dette må du vite om boligsparing i aksjefond

Skal du spare i aksjefond bør du kunne avse pengene i minst 5 år fordi aksjemarkedet svinger opp og ned. Svingningene gjør at du risikerer å måtte selge med tap hvis du etter kort tid plutselig trenger pengene til å kjøpe bolig. Samtidig vil gevinst/avkastning fra sparing i aksjefond være skattemessig gunstig å realisere i skatteår der du har relativt lav inntekt. Når du selger fond med gevinst, må du også være oppmerksom på at deler av salgssummen er skatt som du får krav om først året etter at du har realisert gevinsten.

Les om skatt på aksjegevinst og skjermingsfradrag her

Her får du tips om når du skal selge fondene dine

Andre anbefalte sparemåter

Har du mulighet til å spare mer enn 27.500 i året til bolig? Da anbefaler Behnaz en kombinasjon av disse spareformene i tillegg til BSU:

  • HøyrentekontoSparekonto pluss og spesielt fastrenteinnskudd er gode alternativer for videre sparing. Selv om renten ikke er like gunstig som på BSU, gir disse alternativene bedre avkastning enn andre sparekontoer. Det er viktig å sammenligne forskjellige kontotilbud for å finne den beste renten.
  • Rentefond: Å investere i fond kan være en attraktiv sparemetode for langsiktig vekst. DNB tilbyr et bredt spekter av fond med varierende risiko og avkastning. Rentefond har liten risiko, og det tar bare et par dager å få ut pengene når du trenger dem. Nå kommer også nye regler for beskatning av rentefond som gjør at du ikke skatter fortløpende, men får utsatt skatt.
  • Fondssparing: Vil du i tillegg spare langsiktig og kan avse pengene i minst fem-seks år, har vanligvis sparing i aksjefond vært et godt valg. Opprett gjerne en månedlig spareavtale, for da reduserer du risikoen for at du kjøper kun på topp.

Kjøp og selg fond og aksjer og følg med på verdiutviklingen i appen Spare

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.