Flere tar seg råd til ferie

I år vil så mange som fire av ti nordmenn bruke feriepengene til å feriere.

OBS! DNBs forbrukerøkonom, Silje Sandmæl, ber deg være obs på at prisene i mange ferieland har steget mye samtidig som kronekursen har stupt. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 25. mai 2023
Artikkelen er flere år gammel

Det fremgår av en fersk undersøkelse som Ipsos har gjort for DNB.

Fire av ti (40 prosent) er flere enn både i fjor og i 2019, som var det siste normalåret før pandemien.

Bildet er imidlertid nyansert. En av ti (10 prosent) vil bruke feriepengene til mat / regninger / generelt forbruk. Dette er også flere enn i fjor og dobbelt så mange som i 2019!

Ellers vil 16 prosent bruke feriepengene til sparing. Like mange vet ikke hva de skal bruke feriepengene til.

GIR MULIGHETER: Forbrukerøkonomen presiserer at feriepenger også kan brukes til å komme seg litt på offensiven økonomisk – hvis det trengs. Foto: Stig B. Fiksdal

Feriepenger er ment til ferie

Det at mange vil bruke feriepengene på ferie synes forbrukerøkonom Silje Sandmæl i utgangspunktet er fint.

– Det er nettopp det disse pengene er ment til. Samtidig blir det heller aldri feil å bruke feriepengene til å spare seg opp en økonomisk buffer – eller å bruke dem til nødvendige utgifter, sier hun.

Fire av ti skal til utlandet

Undersøkelsen viser også at fire av ti av dem som skal bruke feriepengene på ferie, skal feriere i utlandet.

Sandmæl sier de som skal til utlandet bør være obs på at prisene i mange ferieland har steget mye samtidig som kronekursen har stupt. 

– Hvis du ikke er obs på dette kan ferien fort bli langt dyrere enn du hadde tenkt. I så fall kan høsten bli tøff, sier hun.

Sandmæl anbefaler derfor å legge en plan for feriepengene så fort som mulig. 

– Finn ut hvor mye feriepenger du får. Deretter bør du se på økonomien din som en helhet og finne ut av hva du har råd til og hvordan du bør prioritere.

Ekstra penger gir muligheter

Hun tror kanskje at flere kan bruke feriepengene til å komme seg litt på offensiven økonomisk – hvis det trengs.

I appen Spare kan du velge mellom ulike sparemetoder. Sjekk den ut her.

Har du råd til ferie?

– Start uansett med å spørre deg selv om du har råd til ferie i år. I så fall bør du finne ut av hvor mye du skal bruke allerede nå. Sett opp et feriebudsjett som viser hvor mye du skal bruke på transport, kost og losji og aktiviteter. Husk at prisene har steget og at du får mindre for den norske kronen enn tidligere.

Et budsjett lager du enkelt i mobilbanken

Sett opp et feriebudsjett
Silje Sandmæl

– Noen velger å betale reisen med kredittkort for å få inkludert reiseforsikringen. I så fall bør du betale ned kredittkortregningen så fort du får muligheten, oppfordrer Sandmæl.

Har du mange smålån?

Forbrukerøkonomen anbefaler alle å nedbetale kredittkortgjeld, forbrukslån og annen dyr gjeld så fort som mulig.

Små lånebeløp kan raskt vokse seg mye større
Silje Sandmæl

– Rentene på slike lån er ofte høye, og små lånebeløp kan raskt vokse seg mye større. Derfor bør nedbetaling av slike lån stå høyt oppe på prioriteringslisten din, sier hun.

Fyll på bufferkontoen

Sandmæl peker også på at det med dagens prisstigning er ekstra viktig å spare opp en buffer til uforutsette utgifter.

– Har du en god nok buffer? Hvis ikke bør du gjøre noe med dette nå som du har mulighet til å spare litt ekstra, oppfordrer hun.

Betal ned ekstra på boliglånet – eller spar

– Det kan også være lurt å benytte anledningen til å betale ned litt ekstra på boliglånet, sier Sandmæl. 

Har du derimot lite gjeld å betjene bør du vurdere å opprette en månedlig spareavtale, sier forbrukerøkonomen. 

For penger du kan avse i mer i mer enn fem år anbefaler hun fondssparing.

Last ned appen Spare her og kom i gang!

– I usikre tider svinger aksjemarkedet mer enn ellers. Men over tid har utviklingen historisk sett vært positiv, forklarer Sandmæl.

Merk: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.