SIFO-rapport viser at flere sliter økonomisk:

– Ta grep nå hvis du ser at vinteren blir tøff

Nordmenn dropper måltider på grunn av pengemangel.

TA GREP: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl anbefaler alle som merker at de får strammere økonomi, til å ta grep jo før jo heller. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 26. sep. 2023
Artikkelen er flere år gammel

Tirsdag slapp Sifo rapporten «Det er ikke over ennå» om husholdernes økonomisk e trygghet for august. Som tittelen tilsier, er det fremdeles vanskelige økonomiske tider i vente for mange.

– Vi er særlig bekymret for de 150.000 husholdene som befinner seg på det laveste trygghetsnivået, sier forsker Christian Poppe ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo til NTB. 

Rapporten deler inn i fire kategorier når det gjelder økonomisk trygghet: De trygge, utsatte, sliterne og de som er «ille ute».

Mange dropper måltider

Tilgangen til mat blant de mest utsatte gruppe er det som bekymrer forskerne mest. I to tredeler av husholdningene i «ille ute»-kategorien har ett eller flere familiemedlemmer droppet måltider på grunn av pengemangel.

En firedel av «ille ute»-husholdene sier at noen i husstanden ikke har kunnet spise på en hel dag, og 17 prosent sier at dette skjedde tre eller flere ganger i løpet av de siste fire ukene da de svarte på undersøkelsen.

– Dette er tydelige tegn på at levekårene er i ferd med å bli svært trange for mange husholdninger som befinner seg nederst på trygghetsbarometeret, sier Poppe til NTB. 

Har du betalingsproblemer, avtal samtale med en rådgiver i banken her

Ta grep tidlig – unngå at vinteren bli stri

DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl oppfordrer alle som ser at vinteren kan bli økonomisk tøff, til å ta grep nå.

– Venter du til at purringene og inkassobrevene kommer, blir det mye vanskeligere, fastslår hun.

Sandmæl oppfordrer derfor flere til å se på om de allerede nå kan kutte ned på noe av forbruket til fordel for økt nedbetaling og sparing.

– Bruk gjerne funksjonen "pengebruk" i mobilbanken til å få oversikt og lage budsjett, sier hun.

– Fortsatt behov for tiltak

De som har minst, mangler sparepenger og tar opp lån for å få endene til å møtes, viser Sfio-rapporten, i følge NTB. Særlig boutgiftene trekkes fram som et stort problem for mange, også for boligeiere med boliglån.

Poppe i SIfo tror vi må leve med både dyrere boliglån og høyere leiepriser en god stund fremover og mener konsekvensene av den høye prisveksten vil være tydelige fremover.

– Utgangspunktet for de kommende månedene med fortsatt høy prisstigning og renteoppgang er at vi nå har en andel av befolkningen som er svært dårlig stilt og som risikerer å få levekårene ytterligere forverret.

– Det er fortsatt et stort behov for kraftige og målrettede tiltak, både på kort sikt og for å motvirke langtidsvirkningene av dyrtiden. Det er ikke over ennå, sier han.

Slik bør du prioritere

Her får du forbrukerøkonomens tips om hvordan du bør prioritere å bruke pengene dine for å få en få en bedre privatøkonomi:

  1. Kredittkort og forbrukslån: – Hvis rentene har begynt å rulle på kredittkortet ditt bør du prioritere å betale tilbake utestående på kortet før noe annet. Årsaken er at kredittkortgjeld er dyrt. Det neste du bør prioritere å nedbetale er forbrukslån, som også er dyrt.
  2. Regninger: – Ikke glem å betale regningene dine. Betal alltid innen forfallsdato. Gjør du ikke det, må du i tillegg betale purregebyrer og forsinkelsesrente på 8,5 prosent. Går regningen til inkasso, kan det bli veldig dyrt.
  3. Bufferkonto:  Det neste du bør prioritere er å spare opp en buffer til uforutsette utgifter. Hvor mye som bør stå på denne kontoen avhenger helt av din livssituasjon. Har du en eldre bil må du ha mer stående i tilfelle noe skjer enn om du har en ny bil.
  4. Boliglån: – Hvis du har mye boliglån og ser at høyere renteutgifter vil gi deg stram økonomi, bør prøve å øke det månedlige nedbetalingsbeløpet allerede nå før rentenivået kanskje stiger ytterligere. Hvis økte rentekostnader ikke stresser deg, kan du vurdere å heller øke den langsiktige sparingen din. Sparer du for eksempel månedlig i et aksjefond kan det lønne seg på lang sikt hvis boliglånsrenten forblir lavere enn avkastningen i aksjemarkedet.
  5. Sparemål:  Til slutt, opprett månedlig sparing til spesifikke sparemål som for eksempel ferie og pensjon. Spar på konto til kortsiktige sparemål som ferie og i aksjefond til langsiktige sparemål som pensjon. 

Sparemål og spareavtaler kan du opprette i appen Spare, hvor du får full oversikt over alt du har av både pensjon og sparing.

Merk: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.