En bufferkonto til uforutsette utgifter er god å ha. For eksempel hvis vaskemaskinen går i stykker, og du må kjøpe ny.
Å spare til en bufferkonto er en investering i trygghet. Dersom noe uforutsett skulle skje, vil du ha penger til å dekke denne utgiften.
Det er lurt “å bufre” jevnt og trutt, altså kutte i forbruket der det er mulig, og heller legge inn litt ekstra penger på bufferkontoen.
For mange er det vanskelig å sette av store summer til buffer. Se på det heller som en investering over tid. Sett over små summer jevnlig, så vil bufferen sakte, men sikkert bygge seg opp.
Opprett helst en sparekonto som er forbeholdt buffer.
Hvis du har mulighet kan det være lurt å kickstarte bufferkontoen med et større beløp. Så tegner du en fast spareavtale med en sum som trekkes den dagen du får lønn.
Husk at en bufferkonto er til uforutsette utgifter og ikke en vanlig sparekonto. Det er lett å tenke at det er det samme, men da er det lavere terskel for å bruke av den til for eksempel ferie eller andre opplevelser som koster litt ekstra.
I en undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB svarer 4 av 10 innehavere av bufferkonto at de nylig har begynt å ta av den.
Det er ingen krise dersom du bruker litt av oppspart buffer. Det er jo nettopp det den er til. En trygghet i usikre tider, eller dersom det oppstår noe uforutsett. For at den ikke skal bli helt brukt opp, er det derfor lurt å prioritere å sette av penger til den gjennom sommeren og høsten.
Sett av litt fra både feriepenger og skattepenger dersom du kan det.
Sum varierer veldig fra hvilken livssituasjon du er i, hva du eier og tilstanden på dette, og selvfølgelig din økonomiske situasjon.
Still deg gjerne spørsmålet: «Hva kan skje i min livssituasjon som gjør at jeg trenger en buffer»?
Er du usikker på hvordan du skal gå fram, ta kontakt med en finansrådgiver i banken. Sammen kan dere legge en plan for hva som er best for din økonomiske situasjon.