Slik vil samboerparet bli økonomisk likestilte

Amalie Kråkenes (22) har vært samboer med Martin (25) i snart tre år. Nå bor de på Lambertseter i Oslo i en leilighet som de kjøpte i februar 2022. På den betaler han foreløpig 70 prosent og hun 30 prosent fordi de nå har ulik inntekt. Begge studerer på fulltid samtidig som de også jobber, han 100 prosent, hun 50 prosent.

Med andre ord har de en hektisk hverdag, forteller Amalie:

– Martin trenger ikke å møte opp fysisk på studiet sitt og klarer derfor å jobbe fulltid ved siden av. Han har allerede fagbrev som dataelektroniker og fullfører nå en bachelorstudie for å bli dataingeniør.

Om seg sier hun: 

– Jeg har en bachelor i samfunnsøkonomi og jobber som regnskapsmedarbeider samtidig som jeg tar enda en bachelor, denne gangen i offentlig administrasjon og ledelse. Til høsten går jeg også i gang med årsstudie i privat gjeldsrådgivning.

Avtal samtale med en rådgiver i banken her

Dette er planen 

Ulik stillingsprosent er altså mye av grunnen til at samboerparet har ulik inntekt. Dette er igjen årsaken til at de foreløpig nedbetaler ulikt på boligen. Men de har gjort et godt og smart grep for at dette skal bli likt og rettferdig.

– Jeg har spart i BSU, det har ikke han. Da vi kjøpte leiligheten gjorde vi det slik at hans sparepenger ble brukt til oppussing, mens jeg har fortsatt å spare i BSU. 

Amalie kunne ha avsluttet BSU-sparingen sin og fått like stor eierandel som Martin i boligen, men i steden avtalte de at hun skal fortsette å spare og bruke disse pengene til fremtidig låneinnbetaling, enten det er på denne leiligheten eller den neste de kjøper.

– På grunn av den nåværende inntektsforskjellen nedbetaler vi altså  70/30, slik at jeg kan spare og investere på lik linje med Martin. BSU-sparingen vil gjøre opp for mine manglende 20 prosent hver måned i opptil i 3 år med den summen som står der nå. Men siden jeg fortsettet sparingen vil pengene rekke enda litt lenger, forklarer hun.

Paret fant ut at dette var den beste måten å gjøre det på siden BSU-sparing gir god rente og kan opprettes kun én gang.

Dette er BSU – start sparing her

Ikke noe ubehag å bringe dette temaet på banen

Amalie forteller at hun er over gjennomsnittet interessert i privatøkonomi. Derfor tok hun tidlig initiativ til samtalen om hvordan de som samboere skulle organisere hverdagsøkonomien.

– Jeg følte absolutt ikke noe ubehag ved å bringe dette temaet på banen. Begge har jo fordel av å finne ut tidlig om en tenker likt om disse tingene, og det gjør vi heldigvis. Men jeg har venninner som har helt andre erfaringer.

Amalie og Martin kom fort fram til at de ville opprette flere felles kontoer: sparekonto, matkonto, bufferkonto og konto for lån, forsikringer og faste utgifter. På alle disse kontoene – bortsett fra lånekontoen – setter de inn like mye hver måned.

– Matkontoen skal dekke alt fra ukehandelen til restaurantbesøk, mens vi bruker av våre egne brukskontoer hvis vi kjøper lunsj på jobben, et nytt klesplagg eller noe annet vi har lyst på, forklarer hun.

Viktig å ta praten tidlig

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, oppfordrer flere til å gjøre som Amalie:

– Kjøp deg inn i felles bolig, og ta tidlig initiativ til praten om hvordan dere skal fordele felles utgifter, sier hun.

Det er nokså vanlig at den ene parten i et forhold tjener mer enn den andre. Det er fortsatt mannen som oftest tjener mest. Statistikk fra SSB viser at kvinners lønn var i gjennomsnitt 87,6 prosent av menns lønn i 2022. 

Forbrukerøkonomen synes Amalie og Martin har lagt en god plan og organisert hverdagsøkonomien sin bra.

Hun presiserer også at det ikke er lurt å legge penger i en bolig som den andre eier.

– Da bør du heller bruke pengene til å kjøpe deg inn eller opp i boligen slik Amalie gjør, presiserer hun.

Generelt vil Sandmæl anbefale par som tjener ulikt til å sette inn en lik andel – og altså ikke et likt beløp – av lønnen sin på felleskontoer som er øremerket betaling av regninger, mat, bensin, boutgifter og buffer.

Advarer mot separat økonomi

Hun advarer samboere og ektepar mot å ha helt separate økonomier og handlevaner. Hun mener det blir feil hvis den ene hver måned bruker opp hele lønnen sin, mens den andre alltid har penger til overs.

– Mange par lever i to forskjellige verdener når det kommer til sparing og pengebruk. Det kan fort føre til stress og misnøye. I et samliv bør begge bidra etter økonomisk evne til felles sparing og til at felles regninger blir betalt, mener hun.

Samboerkontrakt

Forbrukerøkonomen minner også om at det er viktig å skrive samboerkontrakt, eventuelt ektepakt, og at det bør gjøres i fredstid. 

I samarbeid med Ally advokater kan DNB tilby programkunder hjelp til å sette opp samboeravtale, testament og andre aktuelle kontrakter

Relatert artikkel: Slik får dere en rettferdig parøkonomi