Bør du binde boliglånsrenten – eller ikke?

Sentralbanken kom i juni med den fjerde av flere varslede rentehevinger: Styringsrenten ble satt opp til 1,25 prosent.

FASTRENTE ER FORSIKRING: - Det velger du hvis du trenger eller ønsker å forsikre deg mot fremtidig høyere lånekostnader, sier DNBs forbrukerøkonom. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 5 min lesetid
Publisert 08. jul 2022
Artikkelen er flere år gammel

Styringsrenten ble etter Norges Banks rentemøte 23. juni hevet med hele 0,5 prosent poeng, det vil si med dobbelt så mye som ved de forrige rentehevingene. 

Norges Bank varslet samtidig at den sannsynligvis vil heve styringsrenten flere ganger innen 2023, neste gang i august – men da med 0,25 prosentpoeng som tidligere.

Prognosen for styringsrenten ligger nå høyere enn i forrige pengepolitiske rapport og innebærer at den øker til rundt 3 prosent allerede  fram mot sommeren neste år. 

Det medfører at sentralbankens tidligere anslag om en boliglånsrente i Norge på rundt 4 prosent innen 2025 nå er justert til 4,3 prosent i 2024 før den kan falle litt tilbake.

Dette bør avgjøre

Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, mener at fastrente bør ses på som en forsikring mot høyere boliglånskostnader og at behovet for en slik forsikring skal være avgjørende for om du velger å binde renten på hele eller deler av boliglånet.

Den flytende renten kan bli både lavere og høyere enn det du binder renten på
Silje Sandmæl

Forbrukerøkonomen er opptatt av at folk ikke skal binde renten fordi de tror de vil tjene på det.

- Se deg ikke blind på renteforskjellen mellom flytende rente og fastrente. Den flytende renten kan bli både lavere og høyere enn det du binder renten på. Den flytende renten kan også bli lavere eller høyere enn det sentralbanken anslår nå, poengterer hun.

Trenger du boliglån? Søk lån/finansieringsbevis her

Vil du ha forutsigbarhet?

Forbrukerøkonomen anbefaler alle som trenger eller ønsker å forsikre seg mot høyere renteutgifter, å tenke gjennom hvorvidt de kan være tjent med å binde hele eller deler av boliglånet. 

- En slik forsikring kan spesielt mange unge ha behov for. De har ofte trang økonomi og trenger økonomisk forutsigbarhet, i hvert fall i noen år fremover, erfarer Sandmæl.  

Hvor mye av lånet du i så fall skal velge fastrente på og hvor lenge, kommer an på den enkeltes økonomiske situasjon og forventninger til fremtidig inntekt.

Sjekk bankens fastrentetilbud til unge her

Den flytende renten kan også bli lavere eller høyere enn det sentralbanken anslår nå
Silje Sandmæl

Binde renten på halve lånet?

Hos DNB kan du binde renten i 3, 5 eller 10 år. Og du behøver ikke binde renten på hele lånet. Du kan binde renten på halvparten eller så stor andel av boliglånet som du ønsker. Rentekalkulator for fast eller flytende rente

Priseksempler:

Boliglån Ung Fastrente 3 år

Nom. rente fra 4,19 prosent eff.rente fra 4,35 prosent . Kr 2.000.000 o/ 25 år. Kostnad: kr 1.252.790 totalt: kr 3.252.790

Kombilån 50/50 fastrente 3 år

Priseksempel kombilån fordelt 50/50 mellom fast- og flytende rente o/3 år: kr.   2.000.000 o/25 år. Kostnad 967.184 kroner. Totalt kr 2.967.184.

Priseksempelet er basert på 3 års fastrente med fordelingen 50/50 mellom flytende og fastrente. Med kombilån står du fritt til å velge annen fordeling mellom fast og flytende rente. Du kan også velge mellom 3, 5 og 10 års binding av fastrentedelen.

Søk kombinasjonslån her

Nederst i denne saken kan du lese mer om hvordan fastrentelån fungerer.

Alternativ til fastrente

Er du bekymret for hvordan en eventuell fremtidig renteøkning vil påvirke privatøkonomien din, men føler at bankens fastrentelån blir for lite fleksibelt, anbefaler forbrukerøkonomen dette:

  • Hvis du har spart opp ekstra penger på konto, bruk noe av dette til å redusere lånet. 
  • Eller nå mens rentenivået fortsatt er lavt, se om du kan betale ned litt ekstra på lånet ditt hvert måned. 

Les mer om alternativet til fastrente her

Mange unge har ikke erfart renteoppgang

Sandmæl vet at mange nordmenn har hatt dårlig erfaring med fastrente og mener at det også kan være del av forklaringen på hvorfor mange vegrer seg for å binde renten.  

- Mange unge har ikke erfart mye høyere renter enn vi har i dag, og foreldrene deres har kanskje erfaring med et fallende rentemarked hvor nesten ingen tjente på å binde renten.

Hun presiser at rentebildet i dag er et helt annet i dag enn for noen år siden. 

- Hensikten med fastrente bør uansett være å forsikre seg mot fremtidig høyere rentekostnader. Ikke å tjene på det, gjentar hun.

Historisk tilbakeblikk

I 1988 lå den flytende boliglånsrenten på i gjennomsnitt 16,46 prosent, ifølge SSB. Derfra og fram til 2018 gikk den i store trekk nedover . Bortsett fra i perioden 2005 til 2008. Det var siste gangen vi i Norge opplevde et rentehopp av betydning. Da steg den flytende renten fra 3,65 nominelt i 2005 til 7,08 i 2008, nesten en dobling.

Dette bør du vite om fastrentelån

Bankene har litt ulik praksis for fastrente. Ikke alle utbetaler gevinsten hvis du går ut på underkurs (*). Det gjør DNB dersom det er mer enn ett år siden du bandt renten. 

Slik fungerer fastrentelån i DNB:

  • Når du har valgt fastrente vet du akkurat hvor mye du skal betale hver måned i den valgte perioden, uansett hvordan renten endrer seg ellers i markedet. Det betyr at du ikke trenger å bekymre deg for renteøkninger i bindingsperioden, men du går også glipp av rentereduksjoner. 
  • Vær oppmerksom på at fastrenteprisene kan bli endret på kort varsel og at fastrenten bestemmes den dagen banken utbetaler lånet.
  • Du vil bli varslet hvis fastrenten øker mer enn 0,10 prosentpoeng fra avtalen er inngått til avtalen blir registrert hos oss.
  • Du kan flytte med deg fastrentelånet hvis du bytter bolig. Det er også mulig å bryte en fastrenteavtale, men vær klar over at dette kan føre til ekstra kostnader for deg. Du bør derfor sjekke dette med banken i forkant.
  • Går du ut på overkurs, må du betale: Dersom du ønsker å innfri et fastrentelån, eller betale ned ekstra, kan det medføre kostnader for deg. Hvis renten på nye fastrentelån er lavere enn renten på ditt fastrentelån, er differansen et tap for banken. I sammenligningen ser vi på nye fastrentelån med rentebindingstid som tilsvarer den gjenværende bindingstiden du har på lånet ditt. Bryter du fastrenteavtalen før rentebindingstiden er over, må du betale rentetapet. Det samme gjelder dersom du nedbetaler ekstra på fastrentelånet, eller endrer nedbetalingsplanen.
  • (*) Går du ut på underkurs, kan du få igjen penger: Dersom renten på nye fastrentelån er høyere enn renten på ditt fastrentelån, er differansen en rentegevinst. I sammenligningen ser vi på nye fastrentelån med rentebindingstid som tilsvarer den gjenværende bindingstiden du har på lånet ditt. Hovedregelen er at du får utbetalt rentegevinst dersom det er mer enn ett år siden du bandt renten. Merk at bankene her har ulik praksis og at du derfor bør se på dette også når du sammenligner bankenes fastrentetilbud.
  • Du kan trekke rentetap/overkurs fra på selvangivelsen, mens rentegevinst/underkurs er skattepliktig. 

Sjekk ut fastrentelån i DNB her